Benedicte Arntzen

et år

  • Publisert: 20.03.2016, 16:52
  • Kategori: tanker
  • Et år. Et jævla langt år. Et år siden jeg klemte deg, siden jeg så deg, siden jeg luktet deg. Min trygghet. Faen, hvorfor deg?
          Jeg lovte deg å ikke la dette forrandre meg, moffen - men hvordan i helvette skal det gå? Hvordan forventer folk at jeg ikke skal forrandre meg når det beste forsvinner på denne måten? Min beste venn. Du och jag - var det ikke? Oss to. Oss to som kjørte sammen til jobb og sang høyt og stygt til radioen. Oss to som alltid gjemte sjokoladen på kjøkkenet. Oss to. Men nå er det bare meg. Hva er gleden i å gjøre ting alene? 
          Det er så tomt uten deg. Tomt i hverdagen, tomt i hjertet. Jeg tenker noen ganger at om jeg bare kunne få tre minutter. Tre minutter. For å se deg litt, klemme deg så noen av de ødelagte delene kunne falle litt på plass igjen. Bare litt. Så jeg kunne fått et lite råd fra deg. For eksempel et råd om å få klare meg uten deg. Er tre minutter så mye å be om? Jeg har ikke sett deg på et år jo. 
           Og jeg håper du på en eller annen måte kan se meg moffen. For jeg prøver, jeg gjør virkelig det, men jeg er lei meg. Jeg savner deg. Jeg hater at du ikke er her til å dele oppturene med meg. Og nedturene. Jeg hater at jeg ikke kan ringe deg når jeg er ute å reiser og jeg hater at vi ikke lenger kan drikke te sammen til lunsj. Og jeg hater at noen andre sitter i stolen din. Hater, hater, hater det. Men så er det vel på tide å innse at jeg har vært så heldig å ha deg i alle år, og nå må jeg lære å klare meg selv. Du har lært meg det jeg trenger å vite og gjennom dine gode råd vil du være med meg hver dag. Oppturer og nedturer. Du och jag. 


     


    kommentarfeltet er stengt i dag. 

     

     

     




     

     

  • Publisert: 20.03.2016, 16:52
  • Kategori: tanker
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits