Benedicte Arntzen

om bare litt tid

  • Publisert: 20.05.2017, 09:30
  • Kategori: tanker

  •  

    Klokken er ni om morgningen og jeg smeller bildøren på audien igjen etter meg og forsøker å starte bilen, styre bilen og gire med venstre hånd mens jeg spiser en brødskive med den høyre. Frokost i bilen fordi jeg ikke hadde tid. Jeg er på vei mot tønsberg og starter om en times tid. Dagene blir på et vis så lange når jeg pendler, samtidig som at jeg ikke har nok tid til å gjøre alt jeg ønsker å gjøre i løpet av en dag. Gir det mening? Gir jeg noen gang mening? Jeg vet ikke. Jeg føler bare at uansett om det er venninnetid, kjærstetid, blogging, matlaging eller tid til å oppleve den nye hjembyen min - det er liksom ikke nok tid til at jeg rekker alt jeg ønsker å gjøre for tiden. Heldigvis er tid noe jeg får nok av fremover. Tid med han, tid i Oslo, i leiligheten vår, tid til meg selv og tid til de jeg ønsker å gi tid til. Tid. Hah, hva er egentlig tid? Rart. Eller så er det bare meg som ikke har våknet enda. Nok tid eller ikke - det er lørdag og det er snart helg. Om bare litt tid. 

  • Publisert: 20.05.2017, 09:30
  • Kategori: tanker
  • 2 kommentarer
  • jeg fant en dagbok

  • Publisert: 26.04.2017, 16:00
  • Kategori: tanker


  •  

    Det er mye følelser rundt det å skulle flytte, på samme måte som det er mye følelser knyttet til et hjem. Jeg driver å rydder i alt av ting jeg har samlet opp etter 19 år og hjertet mitt skalv litt da jeg fant en gammel notatbok i bunnen av sokkeskuffen. Jeg dumpet ned på en av søppelsekkene med klær og åpnet den første siden og det er litt fint og litt vondt. For jeg føler at Benedicte fra 2011 var en liten og uvitende sjel på den ene siden, men jeg ser jo at jeg ikke var så uvitende og liten. Jeg skrev mye om en gutt jeg likte litt og de fleste dagbok sidene er skrevet som en gossipgirl scene, but hello - jeg var 13. Og jeg var da som nå en veldig dramatisk og følsom person. Det som er rart med det er vel at da vi var yngre var det mer OK. Jeg tenkte aldri da jeg var 13 år gammel at jeg var for dramatisk, at jeg følte for mye eller at det var flaut å fortelle. I dag gjør jeg nok mer det. Det var 2011 og jeg skrev om tiden der pappa nettopp var blitt syk. Det var 2011 og jeg skrev om meldingen jeg hadde forfalsket og vist til læreren for å kunne være hjemme fra skolen og skjekke at alt var bra med han. Jeg skrev om min første tur til London der jeg hadde låst meg inn på doen på hotellet og grått stille med fjeset presset ned mot et håndkle for at familien min ikke skulle høre at jeg var utslitt. Jeg skrev om ensomhet. Om det å ikke høre til. Jeg skrev at jeg trodde noe var galt med meg, for når skolen var ferdig og alle skyndtet seg hjem, så ruslet 13 år gamle meg bort på matbutikken og satt alene på en benk for å ikke være så alene. Jeg var 13 år gammel og istedet for å være redd for at jakken min ikke var kul nok og at strikken på buksebeina ikke var på riktig plass som de fleste andre på min alder, så var jeg heller bekymret for om pappa skulle bli mer syk eller om han aldri skulle bli bra. Så blar jeg om sidene og leser side opp og side ned om hvor mye jeg gleder meg til å bli voksen og flytte ut, og det er vel nettopp der jeg er nå. Voksen og skal flytte ut. Men så sitter jeg her - på en søppelsekk som voksen, og jeg flytter kanskje til helgen men hodet mitt er et akkurat like stort rot som da jeg var 13, og det er vel på tide at jeg innser at man kan reise og flykte så mye man vil, men hodet kommer man ikke unna. Jeg skal flytte til et sted som er mitt og så skal jeg starte prosessen for å finne tryggheten og roen som jeg har forsøkt å finne siden jeg var 13. 

     

     

  • Publisert: 26.04.2017, 16:00
  • Kategori: tanker
  • 12 kommentarer
  • vil det noen gang gå over?

  • Publisert: 20.03.2017, 21:16
  • Kategori: tanker
  • Så dunker hjertet i sakte rytme og tårene faller i takt. Sakte, en etter en. Dunk, dunk. Du stryker meg over ryggen, puster tungt og sier du skulle ønske det var noe du kunne gjøre. Jeg trekker pusten dypt og svarer at jeg skulle ønske at jeg ikke våknet i dag. Så dunker hjertet i sakte rytme og den tårevåte puten tar i mot fem til. Jeg har tålt mye føler jeg, men akkurat dette er jeg ikke så god på. Dette med sorg, dette med enorme innvendige smerter som tar meg til tider der jeg ikke forventer det, eller i tider som dette der det er absolutt forventet. Der jeg vet at det er en dårlig ide å starte dagen. Men så har man liksom ikke noe valg. For tiden går videre, om man vil eller ikke. Det er helt sikkert. Men da du først forlot meg var tid det siste jeg ville ha. Hva skal jeg med tid uten deg å bruke den med? Men så har man ikke noe valg, og her ligger jeg to år senere. Og tid har gått, og jeg har vist tålt det, men sorgen er enda så innmari stor og så innmari tilstede selv om det har gått tid. Så hva er egentlig tid? Og vil dette noen gang gå over?  Så i dag har jeg vært ubrukelig på jobb og jeg har vært ubrukelig på de fleste andre punkter også, for jeg har så innmari vondt. Men i morgen er en ny dag. 


     

    kommentarfeltet er stengt
    Jeg har vondt og jeg er sliten, jeg er sårbar og jeg er bare et menneske. Ta vare på de rundt deg. 
  • Publisert: 20.03.2017, 21:16
  • Kategori: tanker
  • 3 kommentarer
  • Heia deg

  • Publisert: 08.03.2017, 20:08
  • Kategori: tanker
  • Jeg var 12 år første gangen jeg lå i sengen å gråt over det faktum at mamma sa nei til at jeg kunne bruke sminke. Jeg var 12 år og jeg trodde jeg aldri skulle få det verre der jeg lå å hulket over at jeg måtte gå på skolen og se ut som dette resten av livet. For alle andre fikk lov. Alle andre var så pene. Jeg var 13 år gammel da jeg lastet ned instagram. 13 år gammel da jeg fant ut at det var noen vinkler jeg så bedre ut i enn andre og 13 år da jeg begynte å se på nesen min som for stor. Da modeller og kjendiser postet bilder av mager og gap mellom lårene og jeg tenkte at om jeg bare så ut som det ville jeg være lykkelig for alltid. Instagram vokste og jeg følte jeg ikke gjorde det, og jeg var 14 år da jeg begynte å dytte puppene mine opp på bilder, ikke sånn at det syntes på instagram selvsagt. Det var bare jeg som viste det. Dessuten fikk jeg flere likes da. Da jeg ble 15 år hadde jeg snapchat, nettby, instagram, facebook, blogg, tumblr, weheartit og twitter. Det er mange plattformer der man alltid må passe på vinkel og pupper for å si det sånn. Og etterhvert ble antall kommentarer på profilbilder på facebook det som fortalte hvor mange venner man hadde, og om bildet ikke fikk minst 100 likes den første dagen var det bare å slette. Vi startet på videregående som er en gylden mulighet til en ny start, men vi viste alt nok om hverandre ut i fra sosiale medier. Ut i fra følgere på instagram og kommentarer på facebook. Å være ung i dag er ikke lett, det gjelder for både jenter og gutter - men vi får det jo til. Vi vokser opp vi også, og etterhvert finner vi også ut at intelligente mennesker som er gode på innsiden er verdt mer enn alle likes i verden. De menneskene jeg ønsket å imponere med mascara da jeg var 12 år gammel vet jeg ikke en gang hvem er i dag. Det samme med instagramfølgerene mine fra 2014. Folk kommer og går og det er derfor innmari viktig å huske på å gjøre de tingene som gjør deg selv lykkelig. De tingene som gir deg glede, energi og som får deg til å føle deg bra. For til syvende og sist så har du kun deg selv, og det handler om å ta vare på seg selv, ta vare på de du er glad i og ta vare på de tingene som er viktig. Og tro meg, det er ikke mascara og pupper. Vi jenter mottar press fra alle kanter i verden og det viktigste er ikke likes eller makt over andre, det viktigste er å vite hvem du er, hva du står for og at du har makt over deg selv. Deg selv først. Og til slutt; vi jenter må heie på hverandre. Vær så snill, å være på topp betyr ingen ting om ikke du har noen å dele utsikten med, så la oss løfte hverandre heie på hverandre og gjøre så hverandre har det best mulig. Livet er hardt nok som det er.

    Gratulerer så mye med kvinnedagen, gratulerer for at du er deg, for at du får det til.
    For det gjør du!

  • Publisert: 08.03.2017, 20:08
  • Kategori: tanker
  • 14 kommentarer
  • 24 timer i Norge

  • Publisert: 03.03.2017, 10:10
  • Kategori: tanker


  • Jeg har vært akkurat et døgn i Norge, og selv om jeg på et vis er glad for å være hjemme er tanken jeg sitter med akkurat nå at vi nordmenn er relativt stuck. Vi er de rikeste med alle muligheter i verden, og alikevell er vi de som oppfører oss som om vi ikke kan. Stillestående. Jeg bare mister litt pusten av det at vi skaper problemer fordi vi ikke har noen ordentlige. Så overgangen føles rar, fordi jeg selv føler det har skjedd så mye, både i form av at vi har gjort mye og hatt en aktiv hverdag, men også at jeg har forandret meg mye mentalt. Det har vært en mye større prosess enn bare ferie og å skulle jobbe i Afrika, og det er rart å komme hjem som ny og bli møtt med gammelt. For alt er på samme sted som da jeg dro. Jeg skulle så ønske jeg kunne ta dere alle med på reisen jeg har vært på, men jeg skal i det minste forsøke ved å lage en video til dere når jeg får samlet tankene. Jeg har også filmet litt fra Afrika og skal se om jeg kan få satt sammen en aftermovie, men det kommer helt an på. Det er innmari frustrerende å ikke ha muligheten til å formidle ordentlig når folk spør hvordan det har vært. Jeg kan si hva enn jeg vil, forklare så godt som bare det, men ingen som ikke vet vil forstå. Ingen vil kjenne på klumpen jeg hadde i magen da barna fortalte meg om hvordan foreldrene døde, eller da vi var ute å gikk og den ene gutten forsvant noen sekunder før han kom tilbake med en råtten matbit han hadde funnet i søpla. Ingenting kan forklare følelsen av å skulle gi ut gafler til måltidet til gatebarna, men de ikke skjønte hvordan de skulle bruke noe sånt. Tårene bak solbrillene mine da vi var på infomøte om hiv og barna ikke skjønte at man kunne dø. At døden var morsom, for det skjer jo ikke på ekte. De er 7 år. Jeg syntes virkelig at det er vanskelig å skulle komme tilbake til en hverdag som ikke har forandret seg noe, når jeg har. Men nå bare skriver jeg usammenhengende fordi jeg er sliten etter reising og tilpassing. Jeg er heldig, det er vi alle. Vi må ta vare på det og ikke minst hverandre for livet er tøft nok som det er. Vær snill mot menneskene rundt deg, vi er alle bare mennesker :) 

  • Publisert: 03.03.2017, 10:10
  • Kategori: tanker
  • 4 kommentarer
  • måtte det aldri stoppe

  • Publisert: 04.02.2017, 14:39
  • Kategori: tanker
  • Så dunker hjertet og jeg hever glasset og du vet den lykkefølelsen som stråler gjennom kroppen din når favorittsangen din tilfeldigvis kommer på radioen? vel, den kan vel sammenliknes med følelsen jeg får når du ringer meg for å si at du savner meg, at du elsker meg eller i dette tilfellet.... at jeg er hentet. 

    Så dunker hjertet og jeg elsker at vinduet alltid er så kaldt å hvile den varme pannen på. Dessuten liker jeg at denne bilen er med på de beste øyeblikkene. "ta den lange veien" ber jeg deg, mens du svinger av hovedveien og ut på skogsveien. Tåke og trær på begge sider, pannen min som dogger på ruten og favorittlisten min "rockefoten" på anlegget.

    så dunker hjertet og jeg åpner vinduet og synger for full hals mens du ler og synger med meg. Så dunker hjertet og du forteller meg at vi må inn å legge oss nå og så dunker hjertet og jeg forteller deg at jeg vil kjøre mer. Å bare ikke være noe sted. Et sted midt i mellom. Så dunker hjertet og du knepper av meg bilbeltet og ber meg hoppe opp på ryggen din og det gjør jeg. Så slipper du meg ned når vi når sengen og du sier til meg at jeg gjør livet en lek. Jeg ler og sier han er teit og han svarer at jeg er full. Så lukker jeg øynene og så dunker hjertet hardt og endelig er jeg på det stedet jeg ville. Et sted midt i mellom. Måtte det aldri stoppe å dunke. 



     

    Jeg våknet i dag til dette notatet og skjønner ikke så mye, men skjønner nok til at dette betydde alt for meg i natt. Jeg deler fordi jeg kan. 

  • Publisert: 04.02.2017, 14:39
  • Kategori: tanker
  • 8 kommentarer
  • make art not war

  • Publisert: 01.02.2017, 11:00
  • Kategori: tanker


  •        

     

    JEG TRENGER Å VOKSE 
    Så noen dager krever bare noe litt annet. Noe litt større enn meg og mine små hverdagsproblemer jeg bruker søndagene mine på å drukne i. Så jeg ble dratt med på museum. Et museum i hjembyen min jeg har vært på minst 20 ganger og de tvang med til ro og stillhet, å gå gjennom ganger og høre på ingen ting annet enn klikklydene fra skoene mine. Og for første gang skjønte jeg det. For første gang skjønte jeg at kunst ikke bare er et bilde ingen forstår. For bak kunsten er en sjel som meg. En som drukner i hverdagsproblemer og leter desperat etter en måte å flyte. En som skaper noe ingen forstår. For jeg forstår ikke denne kunsten, men jeg anntar at kunst skal få deg til å føle noe og enten er du truffet eller ikke. Så på søndag ble jeg truffet og inspirert til å finne noe som gjør at jeg flyter. 





  • Publisert: 01.02.2017, 11:00
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • tusenogtre

  • Publisert: 10.01.2017, 21:00
  • Kategori: tanker
  • Lys, tusenogen tusenogto tusenogtre lys. "Tre sekunder", sa jeg høyt. "Hva snakker du om nå?", sier du og kaster et blikk bort på meg som ligger med hodet klistret mot vinduet som kjøler ned den varme pannen. "Ikke no", svarer jeg og ser på pusten min som dogger mot ruta. "Du er i tankemodus", sier du. "Det blir så stille da, vil du prate om det?". Tusenogen tusenogto tusenogtre. "Nei, jeg er bare tom", svarer jeg etter tusen og tre sekunder. Du legger en hånd på låret mitt sånn som du pleier når det er du som kjører og jeg smiler av sommerfuglene som våkner til liv i magen min som ellers er fylt med vin. Lysene flyr forbi og jeg lurer på hvor mange lyktestolper vi har kjørt forbi. Sikkert tusenogtre. Det er ingen andre enn oss på E18 og jeg skulle ønske vi skulle langt. Sånn skikkelig langt, du og jeg og alt lyset. Lys i mørket er det fineste jeg vet, og jeg har sagt det så mange ganger, men lyset er deg og da er vel mørket meg.


     

  • Publisert: 10.01.2017, 21:00
  • Kategori: tanker
  • 16 kommentarer
  • om så bare et minutt

  • Publisert: 02.01.2017, 17:26
  • Kategori: tanker






  •  




    Jeg var satt opp til å jobbe til stengetid på senteret i dag, men siden vi ble ferdige med vareopptellingen så tidlig fikk jeg dra hjem! Haha, det er verdens beste følelse når du mentalt har forberedt deg på å jobbe en kveld også får man plutselig fri. Win!! Men så har det seg sånn at hverdagen ikke alltid matcher med han der. For han jobber andre tider enn meg og jeg har to jobber jeg prøver å kombinere, så da er det ekstra hyggelig å få skvist inn en kaffe. Om så bare en stresstur på den nye cafeen, der du og jeg kan sitte og se på alle som går forbi. Alle som går inni deres egne lille verden om det er alene eller med noen andre. Alle andre og du og meg. Oss to, der vi sitter og vi snakker egentlig ikke så mye heller, for jeg så deg jo til frokost. Det er liksom bare kvalitetstid og du stryker meg med tommelen og jeg nyter. Er det ikke helt skadet å være så glad i noen? Så blir himmelen blå og det går over til å bli mørkt og jeg kysser deg som om vi ikke skal ses på noen dager, dog det kun er fem timer til du kommer hjem og legger deg ved siden av meg og jeg gleder meg alt til å fortelle deg om min dag og du fortelle om din. 

    For all tid med deg er fantastisk og det er litt skremmende å være så forelsket etter fire år, men fader så godt det er også. 
  • Publisert: 02.01.2017, 17:26
  • Kategori: tanker
  • 16 kommentarer
  • to fremmede

  • Publisert: 23.12.2016, 02:00
  • Kategori: tanker
  •  

    LATTER - SLURK - HÆ, TULLER DU? DET VISTE JEG IKKE. 
    Selvsagt viste jeg ikke det, vi kjenner hverandre jo såvidt - men hvorfor føler jeg da at jeg har kjent deg i en evighet?

    SLURK 

        

     

    BARNDOM - FAMILIE - KJÆRLIGHETSHISTORIEN
    Et nytt vennskap der alle historier både blir fortalt og hørt for første gang. Der man blir kjent ved hver setning som sies. Det er en fin ting, det. Å bli kjent. Å være den versjonen av deg du vil være. Også snakker du deg litt bort og viser også frem de sidene du ikke er så stolt over, men så blir det mottatt på en sånn måte at du føler det er greit at du er sånn. Å kunne være deg selv med en fremmed. Det er litt sjeldent, er det ikke?


    SLURK 


    LATTER - SLURK - JEG SKRUR AV TVEN 
    Oss to som to fremmede, som ikke lenger er fremmede - er vi vel? Eller hvor går den grensen? For nå vet du plutselig så mye mer, som en god venn og så sitter jeg der klokken ett på natten og snakker om de tingene jeg ikke en gang forteller venner. Da er man kanskje ikke fremmede lenger, men vi har jo nettopp møtt hverandre. Og filmen som spiller i bakgrunnen i frykt for at det skal bli kleint har ingen av oss kastet et blikk på.

    SLURK 



     

    Så blir ettermiddag til natt og et par glass til flaske, så sitter vi der - du og jeg, som de to fremmede som ikke lenger er fremmede. Så tar vi den siste slurken. 
     

     

    Jeg må slutte å blogge om nettene, jeg er så dødlig dramatisk. Er ikke like psyko i virkeligheten som jeg fremstiller meg på bloggen. Tror jeg. Besøk bloggen til Rebecca her. Du kommer til å le for hun er mye morsommere enn meg.. Kjipern. Vi snakkes i morgen♥

  • Publisert: 23.12.2016, 02:00
  • Kategori: tanker
  • 6 kommentarer
  • Det kan hende jeg seiler min skute på grunn...

  • Publisert: 19.12.2016, 17:14
  • Kategori: tanker


  • ...men så er det dog deilig å fare

     

    "Det kan hende du seiler din skute på grunn, men så er det dog deilig å fare" sa hun. Jeg skjønte ikke noe og syns i grunn hun var litt teit som quotet et dikt der jeg satt å snakket om alt som gjorde at hverdagen min ikke funket. Neste gang jeg var hos henne samme uke sa hun det samme. Jeg var sliten og jeg skjønte ikke, men jeg orket ikke si det. Jeg hadde to timer med hjelp i uken og mens hun fortsatte å si denne dumme qouten var jeg bare en 16 år gammel jente som på den tiden hatet å lese og syntes quotes var cheesy. I to år fikk jeg høre dette. Ikke hver gang jeg var der ( det hadde blitt 208 ganger), men nesten. Og dagen jeg var friskmeldt fra sykehuset spurte jeg litt forsiktig om hvorfor hun alltid minner meg på dette og hun svarte:

    "Vi mennesker er så redd for å ta avgjørelser og vi tenker alltid konsekvenser. Vi må lære oss å gi litt bæng, for alt går kanskje til helvete men veien dit kan jo være helt fantastisk. Livet blir hva vi gjør det til og om så du seiler skuten på grunn så la veien dit bli fantastisk!"

     

    Jeg er verdens heldigste som har fått god hjelp til å snu noe tungt over til noe som kan være god læring og jeg vil bare si at det er ingen skam. Å være psykisk syk er veldig vanlig og veldig vondt og jeg unner deg så inderlig den livsgleden jeg har i dag. Søk hjelp, vær så snill. Ingen har vist om at jeg har fått hjelp, men i det jeg trykker publiser om 30 sekunder vet alle det. So What? Det var deilig å fare.

     

  • Publisert: 19.12.2016, 17:14
  • Kategori: tanker
  • 25 kommentarer
  • takknemlighet.

  • Publisert: 11.12.2016, 00:28
  • Kategori: tanker
  • Herlighet, dagene går så fort. Plutselig er det nesten søndag og jeg har ikke en gang rukket å åpne julekalenderen min de siste tre dagene! Jeg som hadde tenkt til å kose meg alene i går kveld endte opp med en venninne på overnatting istedet. Det var veldig, veldig godt. Jeg elsker å kunne sende en melding også tar det en halvtime også er man ikke alene lenger. Jeg elsker å ha noen der, sånn selv om jeg til tider føler meg ganske alene, haha. Natalia skravlet hull i hodet mitt til klokken ble tre på natten, så for å si det sånn sov jeg til det var tid for jobb igjen. Etter jobb i dag dro jeg sammen med mine flotte kollegaer på tacobesøk hos maren før det var tid for kino. Vi så filmen "Office christmas party" og det var superkoselig nå i juletiden, selv om filmen i seg selv var rimelig hjernedød. Men det er litt godt det også, det er nesten ille å si det, men jeg elsker å til tider kunne koble av med en film som ikke krever så mye konsentrasjon. Dessuten er det så hyggelig å gå på kino uansett. Og jeg lo litt for mye. Du vet sånn når du ler av ting du egentlig ikke burde syntes er gøy, og ingen rundt deg egentlig ler så du føler din ordentlige dårlig humor kommer frem. Akkurat sånn. 

       
     

    Jeg vet ikke hva det er, men noen ganger så blir jeg helt skremt over hvordan ting alltid ordner seg. Hvordan du faller på plass enten du ønsker det eller ikke, hvordan du kan føle deg helt lost den ene dagen, mens den neste dagen kan alt liksom ha løst seg uten at du har gjort noe for det. Det er skremmende og jeg tenker til tider hvor sinnsykt heldig jeg egentlig er. For det er jeg. Da jeg fikk høre at jobben min skulle flyttes og måtte midlertidig stenges fikk jeg litt panikk. Jeg begynte å jobbe der da jeg var 15 år gammel, det var det eneste stedet jeg noen gang hadde søkt på jobb og det var trygt. For det blir jo sånn, det trygge holder vi oss gjerne til - så etter 3,5 år var jeg på akkuratt samme plass. Og panikken spredde seg litt i kroppen da jeg skjønte at det ville skje en endring, at jeg kanskje måtte søke ny jobb og at det trygge ikke lenger var der. Og jeg stresset. Jeg stresset så innmari mye at det er en hel månede av dette friåret der jeg lå med klump i magen og gruet meg, der jeg skrev en cv 200 ganger men aldri ble fornøyd, der jeg prøvde å finne et sted som kunne trengte en som meg, så jeg skulle slippe å søke flere steder. Og jeg søkte ett sted. Ett eneste sted, der jeg visste de trengte hjelp og jeg fikk jobben. Det var en utfordring jeg hadde godt av, en jobb jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle ha og en jobb som var totalt annerledes enn hva jeg var vandt med - det hadde jeg inderlig godt av. Men klumpen i magen forsvant ikke. Jeg fikk ikke nok jobb, det å være ny og ha helt nye oppgaver er noen ganger en utfordring og det kan være litt tungt om man føler seg alene om det. Så den jobben var nok ikke noe for meg. Og mamma sa "Du slappe av. Virkelig, ting kommer til å løse seg, det gjør de alltid", og jeg trodde ikke på hun. I den nye jobben trengte jeg litt handy klær, så mamma dro meg med til byen. Meg med klumpen i magen og mamma. Oss tre som skulle handlet litt. Vi dro innom bik bok og jeg ble spurt om jeg ville komme inn på intervju, helt tilfeldig og i dag har jeg verdens beste jobb. Alt er så inmari tilfeldig, men jeg må lære meg å høre på mamma. For alt ordner seg, jo. 

    Jeg er så takknemlig for å kunne være hun nye i en gjeng som tar så innmari godt vare på meg. Jeg er så takknemlig for å bli kjent med så mange kloke mennesker som ikke bare lærer meg masse om kundeservice, salg, markedsføring og butikk - de lærer meg også om å lage guaccamole til tacoen og hvor det er best å parkere i tønsberg, hvor i asia det er lurt å reise og hvilke vippeekstentions som fungerer best. De lærer meg at det er kaldt i vegas om vinteren, at det er ok å utsette utdanning og at det er måter å komme på en privatliste på utestedene i tønsberg??. De lærer meg at det er ok å være ny, de lærer meg at i en god jobb tar man godt vare på hverandre og de får meg skikkelig til å ville bli bedre på alt. Og jeg høres skikkelig teit ut nå, fordi det er sent, det er lørdag og jeg sitter her alene med katten min, men akkuratt nå er jeg bare inderlig takknemlig for hvordan ting ordner seg og hvor sinnsykt heldig jeg har vært den siste måneden. Det er helt uvirkelig og jeg har aldri vært mer motivert.

     


     

    Jeg er så innmari, innmari heldig. Det er jeg virkelig. 

     

  • Publisert: 11.12.2016, 00:28
  • Kategori: tanker
  • 6 kommentarer
  • meg uten deg

  • Publisert: 09.12.2016, 11:23
  • Kategori: tanker
  • En varm hånd på skulderen som stryker litt, men bare med tommelen. Jeg våkner ikke med en gang, men når jeg først har våknet sier jeg ingenting i håp om at han skal fortsette. "Har du sovet greit?" sier han, som alltid. Han slutter ikke å stryke og jeg åpner øynene. Lyset er orange og har trengt seg gjennom gardinene vi har hengt opp helt feil. Lyset lager striper i taket og blender meg. Jeg lukker øynene igjen og nikker. "Ja, jeg har sovet godt". Du stryker meg enda med tommelen din, men legger deg ikke intil meg fordi du vet jeg hater det når jeg ikke har rukket å våkne ordentlig. Tenk å kjenne hverandre så godt.  

     

       




    Jobb.
    Lunsj mellom slagene. Mat, kaffe, du forteller om han nye på jobben og jeg forteller om hvordan det er å være hun nye. Litt latter og litt stress, og snart skal vi begge på jobb igjen. Men akkurat nå er vi her. Kvalitetstid om så bare i et kvarter. Du og jeg på en liten cafe. Du og jeg som ikke skal se hverandre før søndag.

     

     

    Og det har begynte å bli mørkt og luften på utsiden er crispy. Det er ikke så kaldt til å være desember, men fortsatt kaldt. Anntakligvis fordi jeg kler meg som om det var tidlig september. Du sier jeg må kle på meg for å ikke bli syk, men jeg hører aldri på deg. På samme måte som jeg aldri hørte på mamma da hun sa det samme da jeg var mindre. Eller når mormor sier jeg må lære meg å gå med sokker, fordi meste parten av varmen i kroppen forsvinner ut via hodet eller føttene. Jeg hater sokker, men det er en annen historie. 

     

     

    Jeg er vandt med en liten avstand. Å ha mange rundt seg, men få nære, for det er jo ærlig talt litt slitsomt å skulle være så nær. Å like så godt å være med noen at man blir skikkelig sårbar. Å være så glad i noen at noe mangler når man ikke er sammen. Er ikke det skikkelig teit? Er ikke det skikkelig slitsomt? Jeg liker det hvert fall ikke noe særlig. Jeg liker ikke å føle at jeg er avhengig av en annen for at hverdagen skal være hverdag og selv om du bare er på hytta så merker jeg hvor stor del av hverdagen du egentlig er. Som at ingen vekker meg ved å stryke på ryggen, heller den jævla iphone vekkerklokke-lyden som gir deg lyst til å starte dagen med å dunke hodet i veggen. Som at jeg måtte stå opp et kvarter tidligere for å sette på te-vann før jeg gikk på badet. Som at jeg satt alene på bakrommet på jobben å spiste lunsj istedet for å møte deg. Som å kunne velge film alene da jeg kom hjem, for du var ikke der til å ta stein saks papir med. Som å sitte der alene å le av favorittfilmen uten deg å le med, uten din armkrok og uten deg å legge seg inntil da det har blitt sen kveld og litt småkaldt på soverommet. Meg uten deg. Det er rart og det er innmari skummelt. Og litt fint. Skummelt og fint, en farlig kombinasjon. 


     

    Så, så tåplig har jeg blitt. Det er snakk om 4 dager og jeg skriver et blogginnlegg om noe som mangler allerede den første kvelden. Here comes 3 more. God fredag! 

  • Publisert: 09.12.2016, 11:23
  • Kategori: tanker
  • 6 kommentarer
  • 01:35

  • Publisert: 03.12.2016, 02:47
  • Kategori: tanker
  • Bildene er urelevante til teksten -  jeg går ikke kledd som dette på byen, mormor :P

     


       
      

    01:35:09 dunk. dunk. dunk. Puls. Jeg lover deg du leste dunkene for sakte i hodet ditt, for pulsen går fort og det er skygger for øynene.

    01:35:42 Jeg må lene setet bakover, er det ok? Selvsagt er det ok, det er min bil.

    01:35:57 Jeg må ta av meg skoene også. Hælene faller i utakt med hjerterytmen og jeg vrir meg i bilbeltet. Musikk. Hei, dette er jo favorittsangen min. Musikk, two door cinema club og vinduet på gløtt. Luft. Frisk, iskald luft og hjertebank. Jeg henger halvveis ut av vinduet og føler meg som en av de hundene man ser henge ut av vinduet i en eller annen truck i usa, også kommer noen nørds fra Norge og lager memes av det. Jeg er den hunden. Akkurat den hunden, bare med høy puls. Puls og luft. Å kjenne at man lever, om det så bare er såvidt. 

    "hvorfor skriver du alltid på mobilen din når du skal hjem fra byen?". Han bryter tankemønsteret mitt og ordene om fyll som jeg gjør om til lyrikk gir ikke lenger medsmak. "Fordi jeg ikke har noe filter om natten" svarer jeg, litt snurt og i tvil på om han kritiserer meg eller bare er nyskjerrig. "Det har vel aldri du uansett", svarer han meg og legger en hånd på låret mitt. Jeg ser bort på han gjennom tåken på øynene og han ser på meg og han ler litt og jeg tenker at det er et under at jeg har funnet en som er så interessert i meg som det han er. Ikke interessert i den betydning som gamle mennesker bruker om det å være forelsket, men interessert i den forstand at han er genuint interresert i alt som skjer i alle kroker av hjernen min til en hver tid. Og interresert i den forstand at han gjerne hører på meg prate om alt mulig i hele verden, selv når klokken er 01:35 og han er sliten, jeg er irriterende og han gjerne vil hjem å sove. 

    Gatelyktene vi suser forbi gjør meg svimmel til tross for at det vakreste jeg vet er lys i mørket. Hus som skinner opp i nattehimmelen, lyktestolper på en forlatt landevei, stjerner på en mørk himmel eller deg i en kjedelig hverdag. Du er lyset i mørket. Hva enn det betyr. 

     

     

    Og apropos mørket så er jeg kanskje litt ekstra dizzy akkurat nå fordi at jeg er nok en gang skuffet over hvor stuck alt er i tønsberg og jeg lengter mer enn noen gang ut til noe litt større, om så bare litt. For alle snakker om alle og ingen unner noen noe. Jeg rakk ikke en gang entre utestedet før noen snakket negativt og det er vel egentlig ikke det at jeg bryr meg så veldig, det er heller hele energien som blir så negativ og det er trist når man er et sted for å ha det gøy. Vi må ikke bli så stuck at vi snakker om de som gjør noe annerledes, om det så er å danse som en gal ved baren, studere noe litt annerledes, gå med sokker i sandalene eller blogge. Det er jo annerledes mennesker som er interessante og det at folk er seg selv bør gi deg masse glede og latter, ikke irriter deg, ikke baksnakk, ikke gi den type negativitet plass i livet ditt. Jeg vet ikke en gang hvem jeg skriver dette til, men jeg hater at andre kan ved hjelp av noen blikk og "hysj da, hun står bak dere" få meg til å føle meg så innmari ensom i et rom fullt av folk. Jeg hater den utfrysningen og at det er min generasjon som er sånn, jeg hater det så mye at jeg et lite sekund vurderte å krympe sammen, slette bloggen, ta av meg chokeren og pelsskoene mine og gjemme meg under et bord... Istedet har jeg heldigvis gode venner som danser med meg og ler med meg og som faktisk digger at jeg gjør som jeg vil. Men dog er jeg bare er et lite menneske jeg også, som kanskje har selvtillit nok til å eksponere meg selv på nett hver eneste dag, men ikke nok til at jeg tåler noe mer enn deg eller din beste venninne. Vær snill mot menneskene rundt deg. Vær så snill. Ikke få de til å føle seg små over noe de er interessert i. Ikke prøve å forme folk, da blir alt sort hvitt. La oss ikke gjøre tønsberg noe kjedeligere enn hva det alt er. La folk være folk, bruk heller den energien du bruker på å presse andre ned på å løfte deg selv opp. Finn deg en hobby eller gjør deg litt interresant, så har du noe annet å snakke om. Noe som gir deg glede.

    Klokken er ikke lenger 01:35, den er 02:44 og jeg har brukt alt for lang tid på dette notatet på mobilen. Og klokken har blitt så mye at jeg vet med meg selv at jeg kommer til å poste dette på bloggen og jeg kommer til å våkne i morgen og gå inn for å se om jeg faktisk gjorde det, og jeg kommer til å lete etter skrivefeil. Og så kommer jeg til å lese gjennom kommentarene, jeg kommer til å smile og jeg kommer til å være litt flau og litt stolt, for jeg er egentlig skikkelig kul og om du er innom her hver dag for å le litt og snakke om meg - i dette innlegget har du en hel del å le av, for her er jeg litt sårbar og veldig dramatisk. Sov godt. 

     


     

  • Publisert: 03.12.2016, 02:47
  • Kategori: tanker
  • 14 kommentarer
  • å bare være

  • Publisert: 27.11.2016, 21:27
  • Kategori: tanker
  •  



    Lys fra gatelyktene som skinner gjennom dråpene på ruten. Dråpene som så snart skal bli til is og regnet som skal bli snø. For det er advent. For det er snart desember. For det nærmer seg jul og det nærmer seg ro. Jeg vet ikke hvordan jeg har blitt sånn her. Så følsom, så analyserende og så tenkende. For det er jo nettopp det jeg gjør. Jeg tenker så inderlig mye og det er fint, jeg elsker å føle - men gud, så slitsomt det kan være. At ting hoper seg opp, at hodet er så fult at det ikke er plass til mer. Ikke en eneste ting til. Litt sånn har jeg det nå. Sent på kvelden en søndag. For uken har vært lang. Den startet i paris og endte her, på gulvet i den lille "leiligheten" min. Med lys fra gaten og dråper på vinduene. Og jeg er heldig som opplever så mye i løpet av en uke, men jeg blir sliten og jeg kobler liksom aldri av. Jeg anntar det er sånn jeg er. Jeg føler mye på godt og vondt, så når jeg har det bra er det inmari bra og når jeg er sliten er jeg inmari sliten. Sort og hvitt. Så jeg og han der satt å snakket om måter der man kunne koble av litt. Der tanker og følelser kan bli brukt til noe kreativt istedet for å hope seg opp i hodet. Det er jo igrunn det denne bloggen er til for, men det er godt å ha en ting vi kan gjøre sammen. For han der er ikke akkurat noe fan av bloggen, i grunn gremmes han litt av hele greia og det forstår jeg. Så det er søndag kveld og jeg er sliten og litt tom og vi maler. Og vi er talentløse, vi ler og vi maler.

     

    For til tider er det litt godt å bare være.​

     

  • Publisert: 27.11.2016, 21:27
  • Kategori: tanker
  • 8 kommentarer
  • SØNDAG

  • Publisert: 13.11.2016, 16:02
  • Kategori: tanker



  • - FARSDAG -

    Hei og god søndag! Søndager er for avslapping og ro, jeg elsker søndagsfølelsen. Jeg har virkelig ikke gjort noe fornuftig i dag og det føles godt, veldig godt. Også er det farsdag. For å feire den gode farsrollen og for å huske på. For vi har en tendens til å ta for gitt, samme om det gjelder de små tingene, men også de store tingene - som en pappa. En som fikser, en som ordner og en som som regel ikke får så mye oppmerksomhet for det. Jeg har en pappa som fikser det som skal fikses innen jeg har rukket å si hva det gjelder. En som ikke kan lage mat -  men alltid prøver, en som bringer musikk og glede og en alle vennene mine syntes er så kul. Ennå et eksempel på at vi tar det for gitt, fordi at for andre er jo pappen min verdens kuleste, for meg er han pappa. Han som ikke skjønner seg på meg i det hele tatt (det gjør vel ingen), men som lar meg være meg. Også har jeg alltid vært så heldig å ha en ekstrapappa i morfar også, så farsdagen er også litt tom. For moffen var helten min. Moffen kjørte meg til jobb når det trengtes, han sang og lo til radioen. Moffen kjeftet på meg som brydde meg om alt av materialistiske ting og hadde gode visdomsord som jeg er så heldig å sitte igjen med i dag. "Jeg dåner" sa han da jeg tok bilder av alt til instagram og han minte meg alltid på "nå må du ikke glemme å leve også, da". Han lot meg sovne først og han la seg i 2.etasje av huset med meg for han viste jeg var redd for å sove oppe alene. Det var en evig trygghet i morfar og at han ikke lenger er her kommer jeg aldri til å bli vandt til. Det er min første opplevelse av sorg og jeg har tidligere sett på sorg som en ting som går over, men det gjør jo ikke det. Det er bedre og dårlige dager, men savnet varer evig. For det er et inmari stort savn og et inmari stort tomrom. Så i dag er ikke bare glede, det er også litt trist. Litt rart. Litt tomt. Litt vondt. 
     

  • Publisert: 13.11.2016, 16:02
  • Kategori: tanker
  • 13 kommentarer
  • Du tror så feil.

  • Publisert: 12.11.2016, 11:08
  • Kategori: tanker
  • ... og du tror kvalitetstiden vår der vi snakker om julepynt og vippeserum ikke betyr noe, og du tror at når du tekster meg om jeg har tid i morgen betyr det ikke noe og du tror at når du sender en snap av en meme og skriver "dette er så deg" betyr det ikke noe og du tror så feil. Du tror så inderlig feil. For når du husker på meg i de små tingene føler jeg at jeg alltid er med deg og det føler jeg ikke jeg er hos noen. Egentlig så føler jeg at alle har glemt meg litt, så at du husker på meg er litt stort og det er kanskje litt trist å si det. 






      


      

     

     

     

    SOULMATE (..) - A person with whom you have an immediate connection the moment you meet -- a connection so strong that you are drawn to them in a way you have never experienced before.

     

     

    Det sies at en soulmate er en man klikker med på et annet nivå. En som ser deg og en som vet - selvom de forstår like lite som alle andre. For jeg er et vanskelig barn og jeg vet det. Jeg dytter folk unna når jeg trenger de mest og noe som er litt morsomt er jo at gjennom paps sin sykdom og da moffen dro fra meg er Line den eneste som ikke lot meg støte henne vekk. Line er den som spør om det går bra og når jeg svarer ja har Line vært den som svarer "Jeg vet det ikke går bra. Du kan si det". Line er den eneste veninnen jeg har som har sett meg gråte og ikke bare litt. På 18 års dagen min stod jeg ikke opp. Jeg hadde grått meg i søvn, jeg var utslitt og jeg ville ikke ha bursdag, for med bursdag kom forventninger. Så jeg sov. Og jeg gråt da jeg fikk bursdagsmeldinger. Og plutselig stod line i stua mi. For hun skjønte noe var galt, så hun tvang i meg litt alkohol og gav meg en prinsessekrone og reddet meg. Nok en gang. Jeg skylder hun en hel del, for jeg er vanskelig. Og jeg vet det. Og nå er vi snart 20 og jeg er ikke religiøs, jeg tror ikke på noen Gud - men at jeg plutselig skulle få en venn som henne i livet mitt, en som likner så på meg, en som er så sterk i personligheten og en som jeg har det så mye gøy med, det kan jo ikke være tilfeldig. Og om det er det, så er jeg veldig, veldig heldig. Det er jeg uansett. 

     

    Jeg må slutte å skrive tekster sent på kvelden, for jeg blir så innmari sentimental og dramatisk, haha! Ha en fin fredag, sett pris på de rundt deg ♥ vi er alle bare en gjeng med ensomme sjeler som leter etter en eller flere soulmates. 

     

  • Publisert: 12.11.2016, 11:08
  • Kategori: tanker
  • 14 kommentarer
  • JEG SØKER VENNER

  • Publisert: 04.11.2016, 09:30
  • Kategori: tanker
  • Hehe, så har altså tiden kommet der jeg er så desperat etter noen å henge med dette friåret at jeg lager en annonse. Neida, så ille er det ikke enda - men jeg søker faktisk en venn eller fler som ønsker å være med meg å gå i fakkeltog mot pels neste lørdag.

     

     

    Pelsfarmer er dessverre enda lovlig i Norge og grunnen til at folk ser på pelsoppdrett som et levebrød er nettopp fordi at folk fra utlandet handler pels her i Norge. Og ja, det er riktig. Nordmenn lever på pelsindustrien fordi utendlanske handler pels fra norge - men hvorfor gjør de det da? jo, fordi det er ulovlig i deres land eller at det er så negativt å drive med at folk rett og slett ikke tør å drive pelsfarmer. Så da drar de heller til Norge, for her er det helt lov å misbruke dyr på den måten. For dyrene har det ikke noe bra. En ting er at de skal bli pels, hadde de levd et verdig liv frem til den tid hadde saken vært hvertfall litt annerledes. Men mink og andre pelsdyr avles opp i bur og bor trangt. De blir matet til faste tider og da er det som i naturen. Den sterkeste vinner og får all maten. Derfor sultes andre til døde, de spiser av hverandre i desperasjon og infeksjoner gjør at de blir blinde lenge før livet deres er over. De lider. De lider så inderlig og vi mennesker lukker øynene. Det er en minkfarm i nærheten av deg. En som lever av å selge pels til folk som ikke ser konsekvenser. Mens de som driver farmen, de ser konsekvenser hver dag. De plukker ut døde mink hver dag. De må få hjelp til å finne seg en annen jobb. En jobb der de kan føle de gjør en forskjell. Derfor må vi som ikke lukker øynene stå opp og være en stemme for de som ikke ser. For de som ikke sier. For dyrene og for uvitende folk. Vi må stå sammen. 

     

    Derfor søker jeg venner. For jeg kjenner ingen som skal på fakkeltoget mot pels i Tønsberg og jeg håper skikkelig en eller fler av dere har lyst til å bli med meg! Så om du er litt nyskjerrig, om du er engasjert som meg eller om du bare ikke har noen planer til lørdag - si et lite pip på facebookprofilen mim (Benedicte Arntzen Lie), så kan vi møtes og gå sammen i fakkeltoget mot pels. Du og jeg - vi gjør en forskjell! 

    Og a propos "jeg søker venner"... Om jeg har noen andre ensomme sjeler fra Tønsberg området som har lyst til å ta en kaffe en dag - jeg har alt for mye fritid og sier ja. Uansett kjønn, alder, hårfarge og om du spiser kjøtt :PPppPP Holla at me.

     

    Så der ja. Da ble visst dette en annonse for å få flere venner allikevell... Hva skal det bli ut av meg :) 

  • Publisert: 04.11.2016, 09:30
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • Sundays

  • Publisert: 23.10.2016, 21:59
  • Kategori: tanker
  •    Lys. Lys gjennom gardinen, som et slag i fjeset. Et øye, det andre følger etter. Når ble det så lyst? Hvordan greide jeg å sove i dette lyset? Kniper øynene igjen. Stenger lyset ute. Kan jeg ikke bare få sove? Klokke. Hva er klokken? Jeg roter febrilsk rundt i sengen etter mobilen min - hva drev jeg med i går? Den er tom for strøm. Tven står fortsatt på pause i sluttscenen på sex & the city filmen og jeg kommer på at jeg så film etter film i natt. Lørdag. Meg, deg, 7 glass vin og film etter film. Klokken. Hva var den igjen? 



       

     

    Mamma. Min beste venn og et interresant og intelligent vesen. Slurk etter slurk, latter, bli kjent med en du kjenner så godt. Kaffe, kakao - du burde lære deg å like kaffe, du er snart 20. Ja, det burde jeg. Høst, regn, Munchs kafe. Jeg må ta outfitbilder, la oss ta outfitbilder. Takk. 

     

     

    Er ikke de skoene forferdelige å gå med? Jo, du har rett. Så inmari vonde, men kule nok til at de er verdt det. Høye heler på en søndag, du ler, jeg ler med. Søndag. Når la du deg egentlig i går? Du sendte meg melding klokken fire. Klokken fire, var den så mye. Jeg ble sittende å tenke, unnskyld. Du trenger ikke si unnskyld, skulle ønske jeg var våken til å høre på det du hadde å si. Takk. 



     

     

    Nå skjønner du ingenting, det gjør vi ingen. God søndag. 

  • Publisert: 23.10.2016, 21:59
  • Kategori: tanker
  • 14 kommentarer
  • Deg, Ja.

  • Publisert: 19.10.2016, 23:23
  • Kategori: tanker
  • Jeg tenker for mye. Og det er veldig fint og litt vondt.

  • Publisert: 19.10.2016, 23:23
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • HVORFOR JEG ALLTID SNAKKER NED SKOLE

  • Publisert: 10.10.2016, 13:49
  • Kategori: tanker
  • Dette innlegget handler om personlige opplevelser av videregående skole.
    Det betyr ikke at du har hatt det likt, det betyr ikke at din skole er sånn.
    Opplevelsene vi har av ting er forskjellige og det er greit og det er interresant. 

     

    Folk er nyskjerrige og etter at jeg har nevnt x antall ganger at jeg hatet videregående har folk blitt nettopp det. Nyskjerrige. Og jeg lager dette innlegget for å rydde opp, forklare hva jeg mener og vise dere alle det norske skolesystemet sett fra et perspektiv fra en som ikke hadde det så greit. 

    Kort fortalt. Jeg har en pappa som har vært syk. Jeg har prøvd å glemme vonde minner, jeg har prøvd å la broren min slippe unna og jeg har tatt på meg mer enn jeg taklet. Jeg mistet morfaren min. Morfar som var helten min døde fra meg og jeg taklet sorgen ved å støte fra meg de fleste vennene jeg hadde. Fordi jeg ikke takler smerte. I hvert fall ikke den typen. Så jeg var ensom, alene og jeg tok ikke vare på meg selv. I 2. klasse på videregående sa det stopp og jeg hadde tre måneder av skolegangen der jeg ikke klarte å fullføre en eneste dag. Altså jeg var på skolen i løpet av dagen, men måtte dra hjem etterhvert fordi jeg var psykisk utslitt. Jeg ble flyttet til barne- og ungdomspsykiatrien på sykehuset i vestfold og fikk tett oppfølging der jeg fikk virkelig ryddet opp i mye i livet mitt, men skole - som er en så stor påkjenning for ungdommen, det fikk jeg ikke tatt tak i. Fordi det er ingen måte å ta tak. Enten så klarer du det, eller så klarer du det ikke og hvis sist nevnte - da må du ha det hengende over deg og prøve igjen. For videregående må vi gjennom. Så jeg tvang meg gjennom. 

    Bilderesultat for school kills creativity

     

    Skole er tungt fordi alt for mange elever går i klasse sammen og lærere har alt for mange klasser igjen. Du blir ikke sett. Jeg byttet kontaktlærer en gang i året og da de fikk høre om situasjonen hjemme og hva jeg jobbet med når det kom til meg selv var svaret alltid at de ikke kunne behandle meg annerledes enn resten. Og det er jeg helt enig i. Ikke behandle meg annerledes enn resten, fordi de fleste har det akkurat likt som meg. Ungdommen i dag sliter med noe hele gjengen, om det så er "flink pike syndrom", depresjoner, usikkerhet eller angst. Det er for mye. Jeg ber ikke om at JEG skal bli behandlet annerledes, jeg ber om at vi alle skal. 

     

    Skole er tungt fordi du blir rangert etter popularitet. Skolen klarer ikke plukke opp de jævlene (unnskyld meg) som sitter i kantina og tror de har rett til å snakke ned andre. De som indirekte styrer hvor folk velger å sette seg i friminuttene og de som snakker om deg når du går fra bordet. De som får respekt blant ungdom fordi folk er redd for hva som skjer dersom denne personen ikke liker en. De jævlene som med denne respekten blir enda mer høy på seg selv som videre lager bord hierarki og tror de styrer skolen. Få en fuckings slutt på det. Lag faste plasser i kantina eller lær oss i timene om at sånn oppførsel ikke er tolerert. Vis oss som ikke er det at det er de som skal sitte alene på skoledoen for å spise maten sin. Ikke oss andre. Det er for mange som oppfører seg som de vil, og jeg vet lærere ser det. De ser det så sinnssykt godt, men det blir aldri tatt ordentlig tak i - for det er ikke lett å ta tak i. Vi må finne oss selv nok til å slippe å snakke om hverandre. Jeg er så sinnssykt lei av følelsen av at jeg blir snakket om, den følelsen er alt for vanlig på videregående skoler. 

     

     

    Skole er tungt fordi at dersom du går gjennom noe vanskelig og ikke har noen å snakke med så blir det til at fraværet øker. Og istedet for at dette blir fulgt opp, så er det anmerkninger som følger med. Det fører til at man blir mer demotivert som igjen fører til mer fravær. En ond sirkel og tro meg, den er vanskelig å komme ut av. Den er så sinnsykt vanskelig å komme ut av. Når skole er vondt, det ikke er fokus på læring i timene og ingen merker om du er borte - ja, da er det veldig fort gjort å nettopp gjøre det. Bli borte, dra hjem. 



    Bilderesultat for school kills creativity

     

    Skole er tungt fordi vi alle blir vurdert ut i fra de samme tingene. Jeg liker utrykket "du kan ikke vurdere verdien på en fisk ut i fra den evne til å klatre", for det er så sant. Det er så forferdelig sant. Vi mennesker er så forskjellige og vi har alle ting vi er gode på og jeg hater at videregående fikk meg til å føle at jeg ikke var god for noe. For vi har alle så mye å by på selv om det du er god på ikke er en gren på vgs. Vi må ikke la "normalen" få oss til å føle at vi må være noe, for da blir vi alle like. Du er så sinnssykt mye mer enn karakterer og fravær. Så sinnssykt mye mer. Det kommer til å gå så bra med deg.

     

    Og når det kommer til den nye fraværsgrensa så syns jeg det er helt sinnsykt. Jeg hatet videregående og 90% av tiden trivdes jeg 0. Derfor valgte jeg å lese til prøver hjemme. Derfor har jeg mye fravær, til tross for at det ikke syntes på karakterene mine. Jeg har et bra snitt og det er sykt å tenke på at om den fraværsgrensen hadde kommet ett år tidligere hadde jeg ikke hatt vitnemål. Det er mange måter å lære på, og vi er mange som lærer best i ro. Det burde også vært okei. 

    Bilderesultat for all children are born an artist

    Vi ungdom tror at vi må så mye, men vi må jo ikke det. 

     

    Hei, jeg heter Benedicte Arntzen. Jeg er 19 år ganmel, jeg hatet videregående, jeg hadde 200 udokumenterte fraværstimer i 3. Klasse og jeg har allikevel gode karakterer. Jeg har friår, jeg koser meg, jeg reiser rundt og lærer så mye mer enn jeg noen gang har gjort i et klasserom fult av dømmende ungdom. Jeg lærer om kultur, men viktigst av alt lærer jeg å kjenne meg selv. Hvem jeg er og hva som skal til for at jeg har det bra. Ting jeg ikke hadde tid til å lære mens jeg enda gikk på skole. Jeg lærer at det er ok å gjøre ting på sin egne måte. Vær. Deg. Selv. Vær så snill. Ikke vær så streng mot deg selv. Det kommer til å gå bra med deg. Jeg lover.

  • Publisert: 10.10.2016, 13:49
  • Kategori: tanker
  • 24 kommentarer
  • å komme hjem

  • Publisert: 07.10.2016, 18:00
  • Kategori: tanker
  •   

    Lukten av norsk mat, varme som slår deg når du kommer inn fra høstværet, sengen som er perfekt myk og lydene du er vant til. Tryghet & ro. Å reise er det beste jeg vet, men følelsen av tilhørighet er egen. Jeg elsker å føle meg savnet, som om jeg er en brikke som mangler når jeg er på reisefot. At jeg er en del av noens trygghet på samme måte som de er en del av min. 


     

    Glem ikke konkurransen der du kan vinne en glossyboks i innlegget under!

  • Publisert: 07.10.2016, 18:00
  • Kategori: tanker
  • 14 kommentarer
  • Girls

  • Publisert: 04.10.2016, 00:58
  • Kategori: tanker
  • Et vinglass. To. "Blir du med på badet?" Wow, har jeg sett ut som dette i hele dag? Nei, jeg må egentlig ikke på do jeg, bare gå du. "Syns du det var bra her?" Nja, helt greit. Såpe, vann, såpe igjen. Hei, vasket jeg ikke nettopp hendene?

    Drink 2, drink 3 - eller Hæ, er det fire? Shots. Ja, shots er en god idé (Shots er en dårlig idé).

    Jenter som gråter. "Jeg er så glad det der ikke er meg". 2 timer senere er det deg.

    "Du er den beste vennen jeg noen gang har hatt, vet du det?" Haha, legg deg nå. "Ja, men jeg mener det." Jeg vet det.

  • Publisert: 04.10.2016, 00:58
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • usminket

  • Publisert: 27.09.2016, 14:26
  • Kategori: tanker
  • Er ting egentlig så farlig?

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

  • Publisert: 27.09.2016, 14:26
  • Kategori: tanker
  • 24 kommentarer
  • typisk fredag

  • Publisert: 24.09.2016, 12:00
  • Kategori: tanker
  • Mens regnet plasket ned i går bestilte jeg og Sivert sushi og ble liggende i hvert vårt sofahjørne å prate om alt du kan tenke deg. Skikkelig fredag med serier på tven i bakgrunnen som går til nettflix er nødt til å spørre "ser du fortsatt på?" og du flaut klikker "spill videre". Kanskje på tide å ta hintet, men ikke når det er fredag. Da er det er lov. I går var det virkelig høst og det var litt godt å tulle seg inn i varme klær, jeg fant frem favoritt jakken/ponchoen (sier man fortsatt det?) for annledningen, men i dag kan den tydeligvis pakkes bort igjen, for for et vær. 




    Jeg er straks nødt til å løpe til jobb (hehe, jeg kommer aldri til å løpe.), men håper du får en super lørdag! Vi snakkes senere i dag♥

  • Publisert: 24.09.2016, 12:00
  • Kategori: tanker
  • 16 kommentarer
  • en liten kaffepause

  • Publisert: 07.09.2016, 21:09
  • Kategori: tanker





  • DET JEG SER HVER DAG

    Favorittstedet mitt i Tønsberg for tiden er Bare Barista, en superkoselig kafe med verdens fineste bakgård der man kan sitte, eller på fortauet som vi gjorde i dag før vi dro til parken for å mate endene. Det er så rart hvordan man ikke ser det fine man er omringet av i det daglige. Hadde Tønsberg vært en ukjent by for meg ville jeg elsket de trange gatene, fargerike husene, andedammen i parken og kafeene som denne. Men i stedet rusher jeg forbi den fine byen mens jeg har litt dårlig tid til jobb eller skal møte noen venner, uten å en gang nyte. Men jeg antar det er sånn vi mennesker er - vi ønsker oss det vi ikke har og ser ikke det vi faktisk har. Nok dype og meningsløse ord fra meg i dag, jeg skal lage middag til kjæresten er ferdig på jobb. God natt ♥

  • Publisert: 07.09.2016, 21:09
  • Kategori: tanker
  • 16 kommentarer
  • wonderland

  • Publisert: 05.09.2016, 15:30
  • Kategori: tanker


  • "But I don't want to go among mad people," Alice remarked.
    "Oh, you can't help that," said the Cat: "we're all mad here. I'm mad. You're mad."
    "How do you know I'm mad?" said Alice.
    "You must be," said the Cat, "or you wouldn't have come here."

     



     

    "Why, sometimes I've believed as many as six impossible things before breakfast."



    "have i gone mad?
    im afraid so, but let me tell you something, the best people usualy are.? 

     



    "If you don't know where you are going any road can take you there"



    ― Lewis CarrollAlice in Wonderland

  • Publisert: 05.09.2016, 15:30
  • Kategori: tanker
  • 24 kommentarer
  • vi må slutte

  • Publisert: 04.09.2016, 21:39
  • Kategori: tanker
  • Jeg er oppgitt og lei meg etter å ha vært nok en kveld ute og sett hvordan jenter ser på og snakker om hverandre.
    Jeg er nødt til å minne dere alle og meg selv på et par sinnsykt viktige ting.

    Vi må slutte å snakke hverandre ned. Vi må slutte å se på selvtillit som en negativ ting. Vi må slutte å tenke at "hun må jekke seg ned" og "hun er så selvoptatt", for det å være glad i seg selv - det er det viktigste i verden. Hvordan forventer du at noen skal like deg dersom du ikke liker deg selv? Hvis vi bruker halvparten av den energien vi bruker på å kritisere andre på å forbedre oss selv så ville vi alle hatt det så mye bedre. Det er ok å være glad i deg selv og hvis ikke du er det, da må du finne ut hva problemet er og jobbe med det istedet for å dra andre ned på det nivået du selv føler du er. Det er plass til oss alle. Finn deg selv, elsk deg selv og elsk alle de kule menneskene du har rundt deg. Plis.

     


     

  • Publisert: 04.09.2016, 21:39
  • Kategori: tanker
  • 20 kommentarer
  • friyay

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: tanker
  •  


     

     

    Så var det fredag og helg igjen, og det føles helt fantastisk! Jeg har tro det eller ei fri i helgen og ser frem til kvalitets tid med kjæresten, å få på plass bildene vi har kjøpt til stuen, bursdag med gode venner, vin på takterrasen og forhåpentligvis litt sol. De siste dagene har jo vært helt fantastiske, til tross for at jeg mentalt forbereder meg på høsten for tiden. Jeg synes vinrødt er såå fint om høsten og jakken på bildene har blitt tatt frem for sesongen. Jeg har jo også handlet litt nytt og det endte med litt for mye nytt. Jeg har derfor makset mastern og den sparingen jeg driver med går derfor ikke så veldig i pluss, og da regnes det vel ikke heller som sparing.... Vel, det ender med mye fint da - som kanskje ikke er noen trøst for dere, men for meg. Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb og har ikke allverdens tid på å hive meg i dusjen før vi skal i bursdag til en god kompis. Håper du får en fantastisk fredag ♥

     

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: tanker
  • 25 kommentarer
  • WORKWEAR

  • Publisert: 04.08.2016, 17:00
  • Kategori: tanker

  • Håper du har en super torsdag! Jeg er på vei til jobb, vi snakkes i kveld ♥

  • Publisert: 04.08.2016, 17:00
  • Kategori: tanker
  • 24 kommentarer
  • stripes

  • Publisert: 03.08.2016, 21:25
  • Kategori: tanker







  • A HINT OF COLOUR

    Hehe, så var det meg og disse silketoppene alle syns ser ut som pysj. Det er uansett hva man kaller de det mest behagelige som finnes å gå i. I dag har jeg hatt min eneste fridag fra jobb hele uken og nytt den med veninne tid og vært å hentet pakker på posten som dere sikkert skjønte tidligere i dag. Solbrillene på bildene over fikk jeg blant annet også og jeg syns de er såå kule. Det har vært overskyet og mye vind hele dagen, så været har jeg ikke fått dratt noen nytte av, men det gjør heller ingenting. Det jeg derimot har fått gjort er å besøke Rakel sin nye leilighet i Oslo, og hun har fått det helt sinnsykt fint hos seg. Det eneste som mangler er sofaen, så er hun helt på plass, det er gøy å se. Håper din onsdag har vært super! ❤️ Nå får vi Olle på besøk og skal spise burger til kveldsmat. 

     

  • Publisert: 03.08.2016, 21:25
  • Kategori: tanker
  • 28 kommentarer
  • unblogged

  • Publisert: 02.08.2016, 12:00
  • Kategori: tanker




  • Og den kvelden ble jeg sittende å tenke. Hva om jeg kaster bort friåret mitt og ikke lærer noen ting. Hva om dette er det jeg har strekt meg etter og lengtet etter i løpet av disse tretten årene med skole. Jeg fikk litt panikk og rotet fatalsk gjennom momondo etter rimelige flybiletter og bestillte meg to. Så tenkte jeg meg om en gang til og fant ut at hvis dette er det friåret jeg har lengtet etter så er det faktisk ikke så ille. Jeg har familien min, jeg har kjæresten min, jeg har gode venner og en jobb. Jeg tjener nok til å kunne unne meg et par designer sko i ny og ne og jeg får reist masse. Litt for mye. Og for alt jeg vet skal jeg aldri gå på skole igjen, så jeg har ikke dårlig tid. For vi stresser for mye. Det ligger i vår natur og samfunnet hjelper ikke akkurat til ved å peke en vei du skal gå og om du ikke går det veien, nei da kan du like gjerne gi opp. Da er du på utsiden. Men la meg fortelle deg en ting, det er jo å være på utsiden vi alle bør søke. Å være one of a kind. Utrykket tenk på utsiden av boksen er jo det vi sier for å finne løsninger og for å få det til. Du må være på utsiden av resten om du noen gang skal bli virkelig vellykket. Så i stedet for å freake ut over friåret som faktisk skjer nå, så skal jeg heller jobbe med meg selv. Komme meg på utsiden av boksen for å se det resten ikke ser. Men det er lov å freake litt ut i ny og ne, det kommer ofte gode ting ut av det - som to nye flybilletter. 

     

  • Publisert: 02.08.2016, 12:00
  • Kategori: tanker
  • 26 kommentarer
  • Frihet

  • Publisert: 01.08.2016, 12:00
  • Kategori: tanker
  • Jeg vet ikke hva du forbinder med frihet, men for meg er det alt. Frihet. Noen tenker frihet er når du ikke har lekser eller jobb, når du fysisk sett er fri. Jeg ser på frihet som en state of mind der bekymringer og stress ikke har plass. Det kan være når jeg er så trøtt om morningen at jeg stirrer dødt ut på den oransje himmelen og jeg ikke en gang merker at jeg eksisterer, eller når jeg setter meg i bilen på vei hjem fra jobb og hører på favoritt sangen min med vinduene nede. De øyeblikkene som tar litt pusten fra meg og som jeg kan fylle hverdagen med så mye som jeg vil. Jeg elsker å være fri, vi trenger det. Derfor prøver jeg minst en gang om dagen å gjøre noe som får meg til å føle meg litt ekstra lykkelig. Å meditere, å shoppe, å kjøre bil eller å danse en runde i undertøyet mens jeg venter på at nudlene skal bli ferdig. Vi må ikke glemme at vi ikke har røtter, ikke bli stuck. Jeg må minne meg selv på og vil også fortelle dere at vi er så fri som vi selv velger å være. 


     

  • Publisert: 01.08.2016, 12:00
  • Kategori: tanker
  • 22 kommentarer
  • å plutselig bli fri

  • Publisert: 14.06.2016, 18:00
  • Kategori: tanker

  • Wow, dere. Tretten år. Tretten år med jentedrama, men guttedrama, med intriger, identitesproblemer, kviser og frustrasjon. Tretten år med mange forskjellige venner, mange former på øyebryn, mange feil valg og mange gode. Tretten år med skole, tenk det. Så plutselig står jeg her - med et ark i hånden som skal bestemme fremtiden min. Et ark jeg har slitt meg ihjel for å få holde i hånden i dag. Det er et under at jeg klarte det. At jeg ikke droppet ut av videregående da pappa ble syk. Eller den gangen moffen døde fra meg. Jeg kan ikke tro det. Jeg har kommet meg gjennom videregående. De tre årene som har føltes så tunge, som at ikke verden ville jeg skulle klare. Det var bare ikke meningen at jeg skulle klare det - men så gjorde jeg det allikevel. 

    Og vi som bor i Norge med all mulig form for frihet - vi er faktisk de frieste i verden, men så er det forventninger og press som allikevell klarer å styre oss. Det klarer å få oss til å føle oss låst og frihetsfølelsen er fjern. Vel, endelig føler jeg meg helt og fullstendig fri. Jeg er så positiv og glad, jeg ser så mange muligheter og jeg gleder meg til fortsettelsen. De siste tre årene har jeg jobbet mye med akkurat dette. Mindsett, hvor mye tankene faktisk styrer. Jeg har lært meg å skrive om det vonde og nyte det gode. Og være obs på de små tingene, som vannliljene jeg ser hver dag på vei til skolen eller lyset som trenger gjennom gardinen når det nærmer seg sommer. For det er de små tingene som betyr noe og om enn først klarer å se de vil det bli ferre av de vanskelige tingene, for fokuset ditt forandrer seg. Så la oss nyte sommeren og la oss nyte det som kommer. Det blir bare bedre. 





     

  • Publisert: 14.06.2016, 18:00
  • Kategori: tanker
  • 22 kommentarer
  • uerstattelig

  • Publisert: 21.05.2016, 15:00
  • Kategori: tanker
  • Så jeg satt der, blandt alle de usikre menneskene som gjorde meg det samme. Usikker. Er ikke den tiden snart over? Er ikke det fæle ungdomstiden som er så forferdelig ustabil snart over? For Gud - jeg elsker å være ung, men jeg hater denne generasjonen. "Glassur genereasjonen" eller hva enn vi blir kalt. Jeg hater alt med det. Jeg vil da ikke være perfekt? Jeg syns ikke det er verdt det. Jeg syns ikke det er verdt å miste søvn for å stå opp tidlig å sminke seg pent og fikse håret. Jeg syns ikke det er verdt å drepe dyr for å ha en fin jakke til mange tusen. Jeg syns ikke det er verdt å miste kontrollen over seg selv ved å drikke alkohol. Jeg syns ikke det er verdt å føle seg alene fordi det er så "viktig" med mange venner. Heller to gode enn 10 halvveis. Jeg er så lei av at alt er så halvveis og ustabilt. 



    Og hva er egentlig perfekt? Noe så utrolig kjedelig og uinterresant. Jeg er lei av at vi mennesker beskriver hverandre med ord som perfekt og pen. Hva skjedde med de virkelige komplimentene som interresant, intlegent, annerledes? For det er jo det beste enn kan være. Man er jo ikke uerstattelig dersom man er lik alle andre? Det er trist at samfunnet vi lever i har klart å lure oss inn til å tro at vi ikke er noe spesielt, at du må gjøre som resten for å bli vellykket. Men da igjen; hva er det å være vellykket? Er det nok et bilde samfunnet har dannet som alle skal følge, eller er det å nå sine mål? For spør du meg, så er det å være vellykket, å være lykkelig. Å ha det fint uansett hva enn jobber med og hvilken utdanning man har. Jeg er lei av at folk stresser så mye med hva som skal skje nå. Etter videregående. Du må ingenting. Finn deg selv, ta deg endelig tid til å finne ut hvem du er og hva du vil også tar vi det derfra. Og hvis du har funnet ut av det alt, ja, da vil du nå jævlig langt. Jeg heier på dere alle, vi må finne oss selv - ikke miste oss selv til normalen. 

  • Publisert: 21.05.2016, 15:00
  • Kategori: tanker
  • 18 kommentarer
  • lace

  • Publisert: 04.05.2016, 20:00
  • Kategori: tanker
  •  

     


     

  • Publisert: 04.05.2016, 20:00
  • Kategori: tanker
  • 12 kommentarer
  • roadtrip

  • Publisert: 02.05.2016, 17:30
  • Kategori: tanker
  • Å kjøre bil i regn med vinduene åpne og vind i håret. Vann som mykt treffer hendene på rattet og lager lyd mot ruten. Å være alene, men allikevell vite at man ikke er ensom.  Jeg har en skikkelig blåmandag, det er godt det er et utrykk fra før, for da er jeg ikke alene om denne følelsen. 


    Følg meg på instagram for å se mer! @b.arntzen



     

  • Publisert: 02.05.2016, 17:30
  • Kategori: tanker
  • 22 kommentarer
  • En ny start

  • Publisert: 01.05.2016, 13:19
  • Kategori: tanker



  •  

    - en strek - 

    Dere har vel kjent det, dere også. At noe har bygget seg opp. Blant de tomme innleggene og kjedelige bildene, finner du de dype ordene og bildene som faktisk sier mer enn tusen ord. Og ja - jeg refererte nettopp til et ordtak, det hadde verken du eller jeg trodd at kom til å skje. Men sånn har det blitt. Sånn har jeg blitt.  Jeg har så mye på hjertet, det har jeg alltid hatt og jeg har vært så mye alene. Jeg vil bruke det til noe positivt. Snu det litt om. Jeg vil være hun jenta som faktisk tok tak i det, nå er jeg jo tross alt 18 - myndig, voksen. Så jeg vil starte litt på nytt. Dette innlegget er en slags strek. Det setter strek over det meningsløse som denne bloggen en gang bestod av og det setter fokus på det ekte. Det vi må snakke mer om. Det du kanskje kan kjenne deg igjen i, eller kanskje ikke i det hele tatt. Så jeg skal få ryddet litt opp, slette de døde innleggene som hjemsøker meg og starte litt på nytt. Ikke vet jeg hvordan. Kanskje tar det tid før du ser en endring - kanskje du ikke ser den i den hele tatt. Men den er der. Dette er en strek. 

     





     

  • Publisert: 01.05.2016, 13:19
  • Kategori: tanker
  • 20 kommentarer
  • dust

  • Publisert: 26.04.2016, 19:50
  • Kategori: tanker

  •  

     



     

    Meg: kanskje jeg bare skal gjøre det?

    Han: gjøre hva? 

    Meg: skrive om det? 

    Han: det? Hva da, det? 

    Meg: alt. Historien bak. Bare skrive om det så alle vet, så jeg ikke er så jævla alene om det lenger. 

    Han: ja, det kan du vel.

    Meg: ja, det kan jeg vel. Kan du ta tannkrem på tannbørsten min også?

    Han: ja.



     

     


     

     

  • Publisert: 26.04.2016, 19:50
  • Kategori: tanker
  • 20 kommentarer
  • mondays

  • Publisert: 25.04.2016, 21:09
  • Kategori: tanker


  •  

    ...

    Som bildene over anntaklig alt har fortalt deg så er jeg dødssliten. Og jeg ser ikke ut. Jeg er enda ikke kvitt forkjølelsen og det merkes at det nermer seg slutten av vgs, for jeg har virkelig aldri tid til å slappe av. Men det er litt godt, for den jobben jeg gjør nå tar meg til et nytt sted i livet som jeg så sårt trenger. Jeg har fått så nok av videregående, temaer jeg aldri vil få bruk for og jenter og gutter som ikke kan oppføre seg. Ord kan ikke en gang beskrive. Vi lever i et fucked up samfunn. Når det er sagt så kommer det mye gøy fremover. Først gjelder det å få russetid og eksamner overstått, så drar vi rett til New York og da er det hele i gang. Jeg kan ikke vente.  

  • Publisert: 25.04.2016, 21:09
  • Kategori: tanker
  • 12 kommentarer
  • the greens

  • Publisert: 18.04.2016, 17:41
  • Kategori: tanker



  •  

  • Publisert: 18.04.2016, 17:41
  • Kategori: tanker
  • 18 kommentarer
  • for what it's worth...

  • Publisert: 28.03.2016, 22:41
  • Kategori: tanker
  •  



     


    "For what it's worth: It's never too late to be whoever you want to be. I hope you live a life you're proud of, and if you find that you're not, I hope you have the strength to start over."​





     




     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     


     

    Jeg tror på deg. Kjør. 

  • Publisert: 28.03.2016, 22:41
  • Kategori: tanker
  • 22 kommentarer
  • et år

  • Publisert: 20.03.2016, 16:52
  • Kategori: tanker
  • Et år. Et jævla langt år. Et år siden jeg klemte deg, siden jeg så deg, siden jeg luktet deg. Min trygghet. Faen, hvorfor deg?
          Jeg lovte deg å ikke la dette forrandre meg, moffen - men hvordan i helvette skal det gå? Hvordan forventer folk at jeg ikke skal forrandre meg når det beste forsvinner på denne måten? Min beste venn. Du och jag - var det ikke? Oss to. Oss to som kjørte sammen til jobb og sang høyt og stygt til radioen. Oss to som alltid gjemte sjokoladen på kjøkkenet. Oss to. Men nå er det bare meg. Hva er gleden i å gjøre ting alene? 
          Det er så tomt uten deg. Tomt i hverdagen, tomt i hjertet. Jeg tenker noen ganger at om jeg bare kunne få tre minutter. Tre minutter. For å se deg litt, klemme deg så noen av de ødelagte delene kunne falle litt på plass igjen. Bare litt. Så jeg kunne fått et lite råd fra deg. For eksempel et råd om å få klare meg uten deg. Er tre minutter så mye å be om? Jeg har ikke sett deg på et år jo. 
           Og jeg håper du på en eller annen måte kan se meg moffen. For jeg prøver, jeg gjør virkelig det, men jeg er lei meg. Jeg savner deg. Jeg hater at du ikke er her til å dele oppturene med meg. Og nedturene. Jeg hater at jeg ikke kan ringe deg når jeg er ute å reiser og jeg hater at vi ikke lenger kan drikke te sammen til lunsj. Og jeg hater at noen andre sitter i stolen din. Hater, hater, hater det. Men så er det vel på tide å innse at jeg har vært så heldig å ha deg i alle år, og nå må jeg lære å klare meg selv. Du har lært meg det jeg trenger å vite og gjennom dine gode råd vil du være med meg hver dag. Oppturer og nedturer. Du och jag. 


     


    kommentarfeltet er stengt i dag. 

     

     

     




     

     

  • Publisert: 20.03.2016, 16:52
  • Kategori: tanker
  • 0 kommentarer
  • når vi blir gamle...

  • Publisert: 16.03.2016, 17:00
  • Kategori: tanker
  • Klokken har bikket to og jeg vet jeg ikke bør begynne å skrive, for da får jeg aldri lagt meg, men det er noe som bobler så jeg skal forsøke å rable ned noen ord for å få ro. Så dette blir ufiltrert, uten noen egentlig mening eller planlagt retning. 

    Jeg sier alltid at jeg føler meg på utsiden. På utsiden i den forstand at jeg ikke har de samme innteressene og målene med livet som de fleste andre, på utsiden ved at jeg ikke egentlig passer inn. Når jeg var liten var det det værste som kunne skjedd meg. Nå derimot er jeg glad for det. Hadde jeg ikke vært på utsiden hadde jeg ikke hatt kjæresten min, jeg hadde ikke gått med de klærne jeg ville og jeg hadde heller ikke hatt denne bloggen. Fordi for å kunne passet inn måtte jeg jo gått med samme klær som alle andre og tenkt det samme som andre. Vi har jo alle skjønt at jeg føler mye. På godt og vondt, men det er alltid mye. Jeg har så mye jeg vil si og jeg bruker så mye tid på å tenke, det er vel derfor det er nettopp meg som har endt opp med en blogg som dette. En blogg der jeg kan få ut noe av det, selv om det kun er en 100-del av alt annet jeg har på hjertet. Jeg har så mange tanker og følelser, drømmer som har blitt til mål. Og jeg har så store planer, herlighet som jeg planlegger. Jeg bruker fritimene mine på skolen for å planlegge hvordan jeg skal kunne haike meg fra moskva til bejing og jeg bruker sosiale medier til å lære om buddhisme. Og mens alle ser på leilighetter i Oslo sitter jeg å søker etter hvilken park i Zimbabwe det er tryggest å sove i. Jeg vil ikke slå meg til ro, jeg er for urolig til å kunne bremse ned nå, det er jo nå alt skal begynne. Når man er 18 og endelig ferdig med obligatorisk skole, er det ikke meningen å kaste seg på noen opplevelser? Er det ikke dette vi skal fortelle om når vi blir gamle?

    Mormoren min, som er verdens vakreste dame, hun er litt bekymret. Hun har fulgt meg gjennom alle mine faser og stiler, og hun har kommentert fra sidelinjen og prøvd å geleide meg i riktig retning. På godt og vondt har mormor alltid hatt en kommentar og hjelpende ord som skal få meg mot et fremtidig mål. Også begynte jeg å snakke om denne reisingen. Jeg fortalte at jeg var for rastløs til å slå meg til ro, at jeg måtte bli kjent med mennesker for å finne ut hva jeg ville bli "når jeg blir stor", når enn det må være.... Da ble det helt stille. Da hadde selv ikke mormor noe å si på det, for nettopp det å reise er noe man vokser mye på. Noe man får mer ut av enn en utdanning vil kunne gjøre. Det å lese om sultkrisen på andre siden av jorden og det å faktisk være der for å hjelpe, det å ikke se på løvevideoer på youtube, men være en av de som poster disse videoene. I løpet av det kommende året skal jeg så mye gøy at jeg kan nesten ikke tro at dette er virkelighet. Det føles så fjernt når jeg sitter her å bestiller en billett til et annet land, men om noen måneder skjer det faktisk. Blir du aldri redd? Redd for alt denne jorden har å by på og hvor liten du er i forhold? Jeg vil så gjerne gjøre noe stort. Ikke nødvendigvis noe stort for verden, men noe stort for meg selv.

     

    Bildene er gamle og ikke relatert til teksten i innlegget

  • Publisert: 16.03.2016, 17:00
  • Kategori: tanker
  • 26 kommentarer
  • Jeg tenker for mye

  • Publisert: 11.03.2016, 14:36
  • Kategori: tanker
  • Jeg er på Preusmuseet idag med mine flotte veninner og plutselig befant vi oss på en benk i et mørkt rom og snakket om alt fra seksualitet til kunst, da vi kom inn på dette med å være seg selv. Og jeg lærer alltid noe nytt av vennene mine og akkurat i dag var det dette de satte i gang hos tankene mine: når du uansett skal bli snakket om - er det ikke bedre at det de snakker om hvertfall er noe du liker? For sorry to break it to you, men folk snakker. Vennene dine, familien din, kjente og ukjente - de vil snakke om deg, men vi må lære oss å forstå at det er helt greit. Men når du da vet at de vil snakke om deg, er det ikke bedre at det de snakker om hvertfall er noe du står for? Er det ikke bedre å bli snakket om som den med annerledes klesstil eller den som tar mye bilder av seg selv, enn å være den som ikke står for noe? Den som ikke skiller seg ut? Den man ikke legger merke til? 

    For la oss legge kortene på bordet. Vi blir ikke bra nok. Vi kan ikke nå forventningene vi har satt for oss selv og for hverandre, så la oss i hvertfall gjøre det vi liker selv, så kan alle andre bry seg med resten. La oss ta bilder av oss selv, gå med klær som ikke alle andre har og viktigst av alt: la oss backe hverandre. La oss heie på de som gjør noe annerledes, for livet hadde vært så forferdelig kjedelig uten noen å se på bilder/snakke/lese om. La oss heie de fram for at de gjør noe vi ikke tør og la oss bli inspriert og friere av det. Det er så fantastisk viktig å ikke la denne strenge janteloven begrense deg! Så prøv hver dag å gjøre noe for deg selv, ikke for alle andre. Så kan folk snakke om deg og du kan sole deg i glansen. 

  • Publisert: 11.03.2016, 14:36
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • Prom

  • Publisert: 06.03.2016, 02:36
  • Kategori: tanker
  • Klokken har bikket to og jeg kom nettopp inn døren. Det har vært russeball. Ball - dagen som har bygget opp forventninger, spesielt hos jenter, siden vi var små. Dagen jenter kan gå i kjoler og føle seg som prinsesser, kanskje en søt date og omringet av venner. En overfladisk og fjåsete dag som jeg egentlig ikke engang hadde tenkt til å delta på. Fordi jeg ikke er jentete nok til sånt trodde jeg. Men jeg gikk. Som min egne date, i en langarmet grå kjole jeg fikk i posten i går og med samme hårfrisyren jeg sov med natt til idag. Men så er jeg egentlig litt mindblown nå, så jeg måtte rable ned noen ord i dette notatarket på mobilen. Og hvem vet, kanskje jeg poster det på bloggen også, for jeg er ikke helt i stand til å ta kloke avgjørelser akkurat nå kjenner jeg. For tanken som opptar stor kapasitet i hjernen min akkurat nå, er egentlig ganske viktig. Så la oss se om jeg kan formulere meg. 

    For wow, jeg har hatt det så utrolig hyggelig i dag, og i kjøre på vei hjem (ja, jeg er et forstyrret vesen) kom jeg til å tenke på hva det er med dager som dette som gjør at alle er så mye hyggeligere. For det er ikke dèt at jeg ikke har hyggelige folk på skolen min, det er mer at jeg aldri egentlig snakker med flesteparten av de. Og ja, du tenker vel at det er alkoholen som får mennesker til å senke murene, men jeg tror det er noe mer. For akkurat denne dagen, hvor vi kler oss pent og kommer sammen med vennene våres - ja, da føler vi oss ekstra bra. Og når vi har det så mye hyggeligere når vi har det bra med oss selv, syns jeg vi alle bør jobbe med nettopp dette. Å like seg selv, for da liker man andre mennesker bedre også. For se deg i speilet a. Du er egentlig ganske kul, hæ? Jeg syns hvertfall du er det!

    Vi går glipp av så mange mennesker og gledesituasjoner ved å være lukkede mennesker som ikke føler oss bra. Med et åpent sinn og et smil kan vi alle nå så utrolig langt og det er vel ingen av oss som har råd til å gå glipp av noe! Du trenger ikke være på ball for å si til deg selv at du ser bra ut og enda viktigere - du trenger ikke se bra ut for å komme i kontakt med andre mennesker.

    Sov godt.

  • Publisert: 06.03.2016, 02:36
  • Kategori: tanker
  • 30 kommentarer
  • Kaos

  • Publisert: 01.03.2016, 12:07
  • Kategori: tanker
  • Så er det meg da, som poster innlegg fra arkivet som jeg tidligere har sagt til meg selv at aldri skal postes, for jeg blir klein. Men vi snakker generellt sett for lite om følelser og hvis jeg deler med dere, kanskje dere deler med meg :) 


     

    For jeg føler mye. Det er et helvette, men sånn har det nå en gang blitt. Jeg føler ting så ekstremt inntenst, men for å se det fra den lyse siden så betyr det at jeg har det sykt bra når det er bra. Og som regel er det det. Jeg har det bra, men jeg er selvsagt forvirret ofte. Og i forhold til de fleste andre da, som tenker "sånn er det bare" så stiller jeg spørsmål ved forvirringen. Jeg lager et kaos for hjernen der jeg analyserer det jeg føler og det hele blir et stort rot som ofte ender i blogginnlegg som dette. Der jeg bare må få ut noe i et forsøk på å rydde opp i det store kaoset. Og det funker tildels, men dere må jo tro jeg er gal. Men det er det greit at dere tror.


    Noen ganger trenger man bare et sted å få utløp for disse tankene og for meg har det blitt gjennom bilder og blogg. Og noen ganger så er jeg enig i at det er mye bilder av meg og innleggene er tomme, men da er som regel jeg det også. Og plutselig bobler det over en natt jeg ikke får sove - så kommer det et blogginnlegg og du tenker "jesus, hun er dramatisk" når du leser det. Og det er jeg også. Dramatisk og følsom, varm og kald. Alt på en gang. Jeg er til tider et så stort kaos at jeg ikke finner rom til å sove, eller til å slappe av. Mens andre dager er jeg utslitt og tom, jeg kommer meg rett og slett ikke opp av sengen. Men sånn er det for noen, vi er alle forksjellige og vi har alle våre ting å by på. Og vi mennesker snakker nok for lite sammen om følelser, eller så er det bare meg. For om du tror disse innleggene er kaos skulle du tatt et kjapt blikk i notatboken min, da er ikke lenger kaos bare et ord, men en konkret gjenstand. 

     

     

  • Publisert: 01.03.2016, 12:07
  • Kategori: tanker
  • 40 kommentarer
  • 03:14

  • Publisert: 25.02.2016, 21:50
  • Kategori: tanker
  • Og om så det haglet og var kaldt eller om solen skinnte for fult, så koste jeg meg. Ikke på en sånn måte som jeg normalt sett gjør, men på en måte der jeg ble gående å tenke på at "shit, nå har jeg det fint". Vind mot fjeset og følelsen av at "her kjenner jeg ingen. Her kan jeg gjøre som jeg vil" - selvom jeg egentlig ikke kan det, jeg skal jo tross alt hjem igjen. Klokken har bikket tre, de to andre sover - det gjør ikke jeg. Og det er ikke fordi jeg er urolig og det er ikke redsel som holder meg våken. Eller kanskje er det det, dette med redsel. Frykt for å ikke benytte meg nok av friheten, frykt for å ikke gjøre nok ut av det. Jeg kan unnskylde det med at "jeg er jo bare 18", men tiden venter ikke på noen. Hvorfor er det så mye lettere å være seg selv i utlandet? Og hvorfor føler jeg meg så mye friere her enn hjemme?




    Frihet. Den beste følelsen i verden, som ikke er så lett å beskrive med ord, men som slår deg i stunder der du vet at du lever. Der du vet at dette styrer jeg selv og dette er noe jeg har lyst til. Friheten til å kunne velge noe til middag som ikke de andre velger, eller friheten til å sette deg på et fly som tar deg til et nytt sted. Tenker du noen gang over hvor fri du egentlig er? Vi mennesker er ikke født med røtter, vi er fri til å forflytte oss til det bedre. Friheten til å kunne velge selv, som vi desverre benytter oss alt for lite av. Jeg ble sittende å tenke på dette. Dette med at vi mennesker, hvertfall vi som er så fantastisk heldige som bor i Norge, vi bestemmer jo helt selv - så hvorfor i helvette lar vi oss styre av det som er "inn" og "kult", når vi har muligheten til å velge det som er riktig for oss selv? Hvorfor følger vi strømmen når vi gang på gang ser at det er de som ikke gjør det som virkelig gjør det stort? Og hvordan kan vi utvikle oss som menneske om vi aldri prøver noe nytt, for vi heller velger å gå i skyggen av andre?


     

  • Publisert: 25.02.2016, 21:50
  • Kategori: tanker
  • 12 kommentarer
  • alt er farlig

  • Publisert: 02.02.2016, 16:30
  • Kategori: tanker

  • Innlegget er satt på spissen, tolk fritt, kjør for all del diskusjon



    Alt er farlig. Kjøre bil, mikrobølgeovn, salt, fett, goteri og strøm. Listen er lang, Og for å leve et sunnt liv skal du holde deg unda ditt og datt. Ja, egentlig skal du holde deg unna det meste. Vi vokser opp med å være redd for ting, fordi det er farlig. Det er dødelig, du kan få kreft, du kan bli lam, du kan havne i en ulykke osv osv. Men er ikke egentlig alt farlig? Skal vi la den frykten hindre oss i å prøve, oppleve og lære? Skal vi la den frykten hindre oss i å leve? For å leve trygt er vel oppskriften å sitte inne, hjemme i huset ditt i Norge, lese litt bøker og drikke rent vann. Men er dette trygt da? Er det egentlig noe som er trygt? Det kan være meg, som ikke klarer å slå meg til ro med noe - men skal vi leve et liv der vi er redd for alt istedet for å dra ut i verden for å se selv? Hva er vitsen da? Det som faktisk er farlig er å sløse dette livet på å være redd for ubetydelige ting. Ta en sjanse, ha det litt gøy. Gå på en smell eller 10, så har du noe å fortelle barnebarna dine om. Du dør uansett. "smoking kills .... but what doesn't?"

  • Publisert: 02.02.2016, 16:30
  • Kategori: tanker
  • 69 kommentarer
  • Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

  • Publisert: 21.01.2016, 17:00
  • Kategori: tanker
  •  

    Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Tannlege? Kiropraktor? eiendomsmegler? selger? Nok et valg. I dag har vi vært på utdannigsmessen i Sandefjord og bare det å ta en titt på listen over foredragene vi kunne velge mellom, gjorde meg superstresset. Vi kunne velge 3. 3 foredrag ut av en liste på fem a4 sider. Hvordan skal jeg vite hva jeg vil jobbe med når jeg ikke en gang klarer å velge hva jeg skal ha på brødskiva til frokost? For tiden er alt som står i hodet mitt fokus på bra karakterer for å komme meg best mulig ut av videregående. Motivasjonen bak - fri. Men alle disse valgene -  hva om livet etter videregående ikke er så fritt og deilig som jeg tenker. Hva om jeg velger feil og hva om jeg ikke har gode nok karakterer til å kunne bli det jeg finner ut at jeg vil? Noen ganger anntar jeg at enn må lære seg å gi litt faen. Det som skjer, det skjer uansett om jeg bekymrer meg for det i dag eller ikke. 

     

     

    Så, hva skal jeg bli når jeg blir stor? Og når er jeg egentlig stor? Håper det er lenge til - og inntil det er målet å være så fornøyd som jeg bare kan med det livet jeg lever. Og det gjelder uansett. Uansett hvor jeg er, hvem jeg er sammen med og hva jeg har. Jeg skal bli så lykkelig som overhodet mulig. 

     



     

  • Publisert: 21.01.2016, 17:00
  • Kategori: tanker
  • 26 kommentarer
  • note to self

  • Publisert: 16.01.2016, 13:19
  • Kategori: tanker
  • Jeg har hele tiden hatt disse tankene, men jeg er for lat. Rett å slett for lat til å bruke litt krefter og energi på å endre ting, på å forbedre meg og livskvaliteten min. "Tiltak" tenker jeg. Men det er et nytt år, og mens alle andre er i full gang med sine "bli fit, bli rik, bli populær"-nyttårsforsetter må jeg gå dypere, for for tiden gir ingenting mening. 

    Note: dette innlegget er til meg selv som en huskelapp. For å lære meg selv, ikke for å lære dere. Mennesker er forskjellige, det som er rett for meg trenger ikke være rett for deg og det er helt ok!

    richesnbitches:
I just bought like 5 dresses lolllllllllll. All on sale an soooo gorg! Find yours here!

    Skole. Det har tatt meg lang tid å forstå. Du blir indirekte tvunget til å gå på skolen hver dag. Det er mennesker du ikke kommer overens med og det er fag du ikke liker. Hvor mye av timene fra førsteklasse vgs husker du? Det er i hvertfall ikke mye jeg sitter igjen med. Men så nærmer det seg slutten, det nærmer seg dagen du får et stykke papir i hånden som skal bestemme hva du skal gjøre de neste årene. Rett inn på skolen du ønsket? Ta opp fag? Et stykke papir som sier noe om hvor smart du er. Haha, for noe tull. Men så er det jo en gang sånn det er og når du har kommet deg gjennom så mye motgang, så mange unødvendige og nødvendige krangler med folk på skolen, så mange dårlige lærere og så mange skuffelser fra prøver - kan du ikke like så godt gjøre så det hvertfall kommer noe godt ut av disse årene? Gi det lille ekstra de neste tre månedene? Mange er nok fornøyd med klassen sin, med lærerene sine og generellt med videregående. Det er ikke mitt tilfelle, og det er greit. Jeg er hun på utsiden, men det er greit. Nå er det snart slutten, så jeg gir alt. Jeg jobber mot en best mulig karakter i de fleste fag, så jeg til neste år kan ta meg en velfortjent ferie. En ferie på et år. 

     

    Venner. Dette er noe jeg har lært mye om disse tre årene. På godt og vondt, det er sånn man lærer. Merk disse ordene: Kutt mennesker som ikke gir deg noe positivt ut av livet ditt. De menskene du omgås med påvirker din oppførsel og tankegang på en måte du ikke engang merker. Du har vel sikkert vært i en situasjon der du har selv merket at du forrandret deg etter hvem du var med? Tenk da hvis du er med en person hver dag, du vil forandre deg og tenke i de samme banene som de du omgås med. Sånn er det. Vær derfor nøye på å fylle livet ditt med mennesker som gir deg positive vibber. Folk som løfter deg og hverandre og som ønsker det beste for de rundt, for det påvirker deg til å tenke det samme. Det å ha positive tanker endrer hverdagen din. De menneskene du trenger i livet ditt er de som smiler til fremmede jenter de møter i gangen på kjøpesenteret, ikke de som analyserer og stirrer de i senk. Alt blir lettere. Jeg har derfor bestemt meg på å bruke tiden min og energien min på mennesker som gjør meg godt tilbake og jeg skal bli mer openminded og positiv person. Og ikke vær redd for å si i fra. Er du uenig - ikke sitt å hør på som en passiv del av det hele. Si i fra. Ikke la deg bli dårlig behandlet, si i fra. Det er viktig for din egne selvfølelse å ha en stemme. Du blir kritisert uansett hva du gjør.

    Identitet. Det er aldri for sent å være den du vil være. Jeg håper du lever et liv du er fornøyd med og hvis ikke håper jeg du finner styrken til å starte på nytt. Det er aldri for sent. Ha tro på deg selv og alt du kan få til. Verden er her for deg. Vi bor i Norge, vi kan dra hvor vi vil. Vi trenger så mye mindre enn det vi egentlig har, du vil klare deg uansett. Jeg tror at vi mennesker, vi hører ikke til noe sted. Ditt hjem er der du finner ro og glede, så søk etter det stedet. Reis, finn deg selv og finn ditt hjem. Jeg aner ikke hvem jeg er, men det gleder jeg meg til å finne ut. Gjør det som gjør deg glad.

    the-chanel-charade:
I adore this

    Mat. Så ja - jeg er vegetarianer. Vet det er mange av vennene mine som ikke forstår hvorfor, men det trenger de ikke heller. Jeg har helt siden jeg var liten vært opptatt av dyr og vært aktiv i støttegrupper for dyr, og følte alltid at det var "feil" av meg å betale for å la dyr leve også spiste jeg det til middag senere samme dag. Jeg er av typen som ser på hund og gris på samme måte, jeg mener det kun er våre holdninger som skiller de fra hverandre og det er rart det ikke er noe stress for oss å spise gris, når de ferreste ville spist en hund. Hva er forskjellen? Så nå er jeg endelig på et stadie der jeg har tid til å lage min egne mat, så jeg lager vegetar middag hver dag og jeg holder meg unna alt av kjøtt. For å få i meg proteiner drikker jeg melk og spiser meieri produkter. Jeg ambefaler alle som har mulighet til det å kutte ned på inntak av kjøtt. Det er mye dritt sprøyta inn i maten du spiser og det syns på kroppen. Det er noe du ikke merker før du kutter det ut. Pros med å ikke spise kjøtt: Jeg har mått strammere kropp, flatere mage. Jeg har fått mer energi og mer glød i huden fordi jeg får i meg proteinene fra kjøtt via sunnere alternativer (bønner,linser,grønnsaker osv). Jeg gjør en forskjell. Negativt med å ikke spise kjøtt: hmmm..... ikke vet jeg?

    Så mine nyttårsforsetter:

    1. Drikk vann

    2. Nyt usikten

    3. Sov mer

    4. Lev sunt

    5. Smil oftere

    6. Tenk optimistisk

    7. Få frisk luft

    8. Skap kunst 

    9. La det gå

    10. Treat yo self

    Tolk fritt.

  • Publisert: 16.01.2016, 13:19
  • Kategori: tanker
  • 30 kommentarer
  • Lillenyttår

  • Publisert: 30.12.2015, 22:51
  • Kategori: tanker
  • Lillenyttår, nest siste dagen av 2015. Et år jeg egentlig ser meg ganske ferdig med, nå blir det godt med et nytt år. Og 2016 - det skal bli bra. Ord kan ikke beskrive gleden i å kunne gå inn i det nye året med kun 5 måneder til skoleslutt, 5 måneder til interrail med mine bestevenner og mange muligheter som åpnes. Tenk hvor annerledes alt er om et år. Jeg kan i hvertfall ikke vente med å starte på det nye året. Det er sant som de sier - nytt år, nye muligheter. Og dette året, det skal bli fantastisk og jeg er glad jeg har dere å dele det hele med. Så i dag, som en avsluttning på 2015 har jeg vært med kjæresten og besteveninnen min og jeg har slappet av. Jeg har tenkt på året som har gått, på hvor mye jeg har utviklet og forrandret meg og på hvor mye jeg har opplevd - godt og vondt. Jeg har tenkt på fremtiden, hvor heldig jeg er som har så mange planer for det kommende året og hvor mange herlige mennesker jeg skal dele det hele med. Så nå gjennstår en feiring i morgen for en god start på det kommende året. Så er det hele i gang.

  • Publisert: 30.12.2015, 22:51
  • Kategori: tanker
  • 9 kommentarer
  • tanker

  • Publisert: 12.11.2015, 12:50
  • Kategori: tanker
  • Vær brutalt ærlig mot deg selv nå. Helt ærlig. Kjenn ordentlig etter. Hvordan virker du som person for folk som ikke kjenner deg? Hvilke signaler sender du ut? Selvhøytidlig? Blid? Overlegen? Tenk deg om, hvilke holdninger har du til de du ikke kjenner? Hvordan går du forbi andre mennesker og hvordan ser du på andre mennesker? 

    Også over til noe mye viktigere; Hvordan signaler sender du ut til de menneskene du faktisk kjenner? Åpen? Tillitsfull? Dømmende? Selvoptatt? Kan folk snakke med deg? Og føler du at folk åpner seg til deg og snakker om hva enn for noe rart de har på hjertet? 

    For vi mennesker er svake, vi trenger bekreftelse og vi analyserer. Åh gud, som vi bruker tid og energi på å analysere. "Så du hvordan hun så på meg?", "Hun svarte ikke på det jeg sa, jo" og "hun ser sykt sur ut". Vi ønsker å være bra nok og vi lengter etter å bli sett, så vi må derfor se hverandre. Alle og da mener jeg absolutt alle har vonde ting og alle trenger noen de kan snakke med om disse tingene. Er du en person enn kan snakke med? Så tenk deg ordentlig om nå. Hvordan reagerte du sist gang en du kjenner fortalte deg noe - uansett hva det var. Fikk du han eller hun til å føle seg teit? oversett? Eller kanskje du så et smil om munnen på denne personen og samtalen blomstret videre. Mennesker er så fantastisk interresante, du må virkelig ikke være en av de som ikke blir kjent på innsiden til andre, selvom du ikke kjenner deg igjen kan det være et fantastisk spennende sted å være! Det at alle er forskjellige er jo helt fantastisk og ved å snakke med folk med et åpent sinn får du mulighet til å lære så utrolig mye mer enn hva du tror. For vi har alle masssse å lære av hverandre og kan utfylle hverandre. Alle rusher med sitt og ingen tar seg ordentlig tid til å ta seg av seg selv eller hverandre. Det viktgste i mitt liv i hvertfall er de fantastiske menneskene jeg fyller det med. Selvsagt så er det personer man ikke går like godt overens med, og for all del - man kan ikke være venn med alle, men respekter menneskene rundt deg med andre meninger. 

     

     






     

    Også over til det alle siste som er det viktigste; hvordan ønsker du at folk skal se på deg? Som overlegen? Åpen? Spennende? Hvilke signaler er det du ønsker å sende ut? For dersom du ønsker å ha en god utstråling så er du på god vei. For det er hvordan du behandler de menneskene som ikke kan gjøre noe for deg, som definerer deg som person. 

    Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg ønsker å bli sett på som en person som tar ting day by day. Noen dager er rett og slett slitsomme, da tar jeg på meg crocs og drar på skolen og gjør det jeg kan for at folk skal ha en bedre dag enn hva jeg har. Jeg vil at vennene mine skal kunne komme til meg - uansett hva de har gjort, for jeg vil ikke dømme. Jeg vil gi en klem om det trengs, le av de om det trengs og gi de et slag i bakhodet om det er det som trengs. Jeg vil bli sett på som en som ler og er blid og jeg vil alltid at folk skal føle seg bedre, om så bare bitte litt, etter de har snakket med meg. Om det gjelder gutter eller hva vi spiste til frokost - jeg vil gi mennesker påfyll. Og for de jeg ikke kjenner - jeg vil være åpen. Jeg vil være en folk tør å prate med om vi tilfeldigvis ender opp med å stå ved siden av hverandre i kantine køen. Men jeg har mye å jobbe med jeg også. Det har vi alle, alltid. 

    Holdningene vi har til mennesker (og dyr men tenkte å holde det ute akkurat i dag, ellers blir jeg for engasjert..!) rundt oss sier så sinnsykt mye om oss som person. Vi må åpne opp de trangssynte øynene våre og innse at vi er en del av noe mye mye større og vi må se at vi alle, absolut alle, ville hatt det bedre om vi mennesker var - om så bare litt mer opptatt av hverandre og litt mindre opptatt av oss selv og hva vi skal ha på oss i dag. 

  • Publisert: 12.11.2015, 12:50
  • Kategori: tanker
  • 10 kommentarer
  • friheten i en fremmed by

  • Publisert: 24.09.2015, 15:18
  • Kategori: tanker
  • "sover du?" hvisker han og stryker meg på ryggen. Nei, selvsagt ikke. Jeg sover aldri første natt på nye steder. Jeg vrir meg mot han og strekker meg etter klokka. 02:34. På utsiden av hotellvinduet er det fult liv, alltid noe å gå glipp av. "vil du finne på noe?" spør jeg. Vi slenger på oss noen klær og trasker ut, begge ufreshe i hver vår hood. Litt for trøtt til å utforske, men alt for våken til å sove. Vi går en tur, tømmer kveldstankene. Suvernirbutikkene i paralellgaten holder fortsatt åpent, og vi kjøper tidenes styggeste genser, for hvorfor ikke? "I <3 London" står det, vi ler mens vi pruter med en sur indisk mann. Vi blir sittende ute og høre på sirenene fra hovedgata og søpplemennene som vasket veien. Oss to, alt det andre betyr ikke så mye. 


     

    Har du noen gang sett opp på fuglene og spurt hvorfor i alle dager de velger å væreakkurat her, når de har muligheten til å dra hvor enn de vil? Still deg selv det samme spørsmålet. Vi mennesker er faktisk fri som fuglen som ordtaket sier, men innimellom glemmer vi dette og føler oss fanget i vår egen omkrets. Livet har veldig mye mer å by på, jeg lover. 

  • Publisert: 24.09.2015, 15:18
  • Kategori: tanker
  • 32 kommentarer
  • bak fasaden

  • Publisert: 30.08.2015, 23:51
  • Kategori: tanker
  • Ved å være en blogger medfølger en del uskrevne krav til en 18-år gammel jente. Disse kravene innholder som regel moteblader, høye heler, gode morgenrutiner og inspirerende ord, som alt blir fremstilt på en perfekt måte. I løpet av min tid som blogger har jeg ikke oppnådd noen av kravene ovenfor, og det er jeg egentlig veldig fornøyd med. Vekkerklokken min står på 07:30 når jeg begynner 8 på skolen og jeg har foreløpig ikke kommet tidsnok på skolen en eneste dag. Moteblader har jeg rett og slett ikke råd til, det blir hvertfall ikke en prioritering når jeg får ben & jerrys til samme pris, da går jeg alltid for sistnevnte. Jeg har ikke trent siden gymmen i vg1 og jeg har heller ingen planer om det. Jeg hadde sikkert trengt det, men den timen om dagen bruker jeg heller foran tven med å se favorittserien min Californication for 3 gang.

    Jeg leser moteblogger mens jeg sitter her i joggebukse og en posepotetgull og selvsagt - det ser flott ut å være hun med perfekt hår og hverdagen består av å feste nye ekstentions og lakke negler, men det er nok en livstil som ikke kunne passet meg dårligere. Ja, jeg kan pynte meg, men ikke hver dag og ikke nok til å basere en blogg på det. 

    Når det er sagt, så må jeg legge til at jeg kunne ikke hatt det bedre. Ting er ikke så farlig. 

  • Publisert: 30.08.2015, 23:51
  • Kategori: tanker
  • 6 kommentarer
  • hits