tilbake til mitt hjertested

Har du sett en så dramatisk overskrift? Vel.. Det har gått noen uker, og jeg byttet bloggplattform forså å bytte tilbake, og så har jeg glemt å skrive om Londonturen og nå skal jeg plutselig annonsere ny tur. Ikke så mye annet å si enn at dette med å blogge litt igjen er uvandt og så langt så gjør jeg det ikke veldig bra. Så langt er jeg faktisk elendig og hadde dette vært for halvannet år siden ville jeg sagt at jeg fortjente alle annonyme drittkommentarer jeg en gang fikk (ikke bitter). Men for å ikke kaste bort både min og deres tid på å skrive sånn typsik “åh, leg lover å skjerpe meg” også gjør jeg sikkert ikke det, så tenkte jeg heller å skrive alt annet jeg hadde tenkt til å si når jeg først var her inne. 

I natt reiser jeg og S til Paris for hundrede gang, og jeg kjenner det skal bli deilig med litt fransk kultur (mat). Jeg hadde egentlig tenkt til å pakke med meg høstkåpe, hatt og hansker for å føle meg litt fransk og chick for høsten (typisk meg å skape meg når jeg er på tur) – MEN nå er det plutselig meldt 29 grader og det er jo monsterstress, for min brunfarge etter sommeren er long gone og de bena her egner seg ikke til skjørt. Nå tenker du sikkert at jeg burde prøve selvbruning, men for å si det kort så har jeg prøvd det en gang – det var ikke pent. Altså laknet mitt er fortsatt oransje, og jeg tror deler av skjoldene aldri gikk bort og dermed pryder armene mine permanent. A propos ullkåper og høst så er den virkelig her da, og det føles veldig godt. Høsten kommer alltid så brått på, det er aldri noen gråsone der. Plutselig står bare ikke solen like sterkt på himmelen og det dugger på bilvinduene når jeg løper mot trikken til skolen. Trikken som jeg forøvrig sjeldent rekker, men det er en annen historie. Gud, jeg føler jeg har løpt i hele sommer fordi alle mennesker i Oslo har vært så aktive, og da måtte jeg også det. Nå er det deilig å kunne se ut av vinduet og over gaten at naboen også sitter under et teppe og drikker te. Det er litt sånn comfort i å være en slask, som om det plutselig er okei igjen – og jeg planlegger å være slask helt frem til det er mai igjen.

Se der, ja – nå har jeg snakket meg helt fra idag til mai, så det er mulig lurt å ikke la dette flyte noe særlig mer. Jeg gleder meg virkelig til å komme tilbake til Paris. Jeg kjenner at det har vært mye nytt i det siste, og jeg kan spøke så mye jeg vil med det, men nå har sjelen godt av en pause. Kun meg og kjæresten i noen dager i byen som føles så trygg. Jeg har jo skrevet om det HER og enkelte ting forrandrer seg aldri, ikke en gang på to år, til tross for at dette blir vår 6. tur til denne fantastiske byen. Jeg håper du har det fint, jeg håper du puster inn den friske høstluften og koser deg litt ekstra nå som ting roer seg.♥ Vi snakkes snart! 

xx

 

2 kommentarer

Siste innlegg